Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen...

Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen... -Lena Ranahag

Om meg

Bildet mitt
Ringsaker, Hedmark, Norway
Mor,kone,forfatterspire,alternativt tenkende,medium,kanaliserer, husrens og hobbymaler. Er i mitt ess, om jeg kan uttrykke meg kreativt på noe vis...

tirsdag 30. mars 2010

Forberedelse til hjemmepåske....

I dag er handelen unnagjort! Med noe mindre penger enn vi pleier å ha, men tør ikke ta sjansen på at NAV greier å få ut restbeløpet av sykepengene. Skulle de mot alle odds greie det, "so Hurrai", men jeg tviler...
I morgen får man vaske og pynte, så er man klar til.... WHAT? Sitte å glo i hver sin pc?? ;-) Ikke så mye planer, men det er jo litt deilig det og... ;-)

Hva slags planer har dere? ;-)

mandag 29. mars 2010

Påske...

Vi hadde en kjempekoselig hyttetur, hvor vi lot pc og tv, være hjemme... Bare koste oss med spill og blader. Og bare det å være sammen... Sånt burde man gjøre MYE oftere... På lørdag fikk vi besøk, og det ble en liten fest også!
Fredagsnatta bråvåkna jeg av et digert, høylydt brak... Det var snøen som raste av taket! Jammen godt man ikke har dårlig hjerte... :-/
Her har snøen smelta masse, og mere blir det, av alt regnværet som er her... :-) Ønsker meg sol, men det ser dårlig ut!

Ha en flott dag, og riktig god påske!! :-))

fredag 26. mars 2010

Yeah... :-)

900 gram ned denne uka, og jeg som trodde det ikke var noe ned i det hele tatt! 16,2 kg igjen til mål... Prøvde en sommerkjole i går, og den går helt supert! Har 2 stk i samme str... Og når de går, er nok bunaden innen rekkevidde til 17 mai... Dvs. den er nok allerede det! :-)) Godt det finnes en opptur i alt det tråe... :-))

I helga drar vi til fjells, og skal kose oss masse... :-) Ha en riktig god helg, og en flott påske! :-))

torsdag 25. mars 2010

Legetime...

I dag var jeg hos legen, men han var over 20 min forsinka, og parkeringa mi gikk ut 10 min senere, så det ble en heseblesende time... Og følte vel ikke akkurat at jeg kom helt i mål... Men det virker som om han lar alt være opp til reumatisme sykehuset, og forsåvidt meg selv... Jeg må fortsette å teste ut hva jeg tåler og ikke tåler, og en økning i tablettdose... Ikke helt hva jeg ønska meg...

Nå tar jeg litt helgefri fra blogginga, er forferdelig sliten, og gleder meg til litt kvalitetstid med familien... :-))

Riktig god helg og påske... Slenger nok innom bloggene deres, bare overskuddet kommer litt tilbake! :-))

Stress...

Litt lite tid til blogging om dagen... Litt stress før påsken setter inn liksom... :-/ Men jeg kommer sterkere tilbake ! :-) Ha en fin dag! :-))

tirsdag 23. mars 2010

Skatt og driit... ;-)

Ble happy da jeg logga meg inn på altinn, og så at jeg fikk igjen nesten 1100 kr, og har kjøreutgifter å trekke av... Det ble en kortvarig glede, for etterpå fikk jeg se at gubben ble skyldende nesten 10000 kr... :-((( Han pleier å få igjen, og jeg bli skyldig, så plutselig var det snudd gitt!
Denne måneden føler jeg at vi vasser i regninger og utgifter... ÆSJ... Så hvordan man skal sno seg nå, aner jeg ikke... :-((
I mai er det vel noen feriepenger, men inntil da, ser det svart ut gitt... :-( Men, men... Vi overlever nok, vi pleier det! :-)

Ha en fin dag, her snør det som rakker`n !

mandag 22. mars 2010

Øvelse gjør mester...

Eller?? Hva driver jeg med nå??? ;-P Jo, jeg leser, og prøver å lære meg både om og å se aura... Det har interessert meg lik null før, så hvor kommer denne gryende interessen fra??? Boka heter iallfall Les din aura, og tar for seg det mest grunnleggende, og til å lære seg betydningen av fargene... Før har jeg kun klart å se det innerste laget, men i dag klarte jeg å skimte en farge til... :-)) Usikker på hva slags farge det var, om det var blå eller grønn, for den var ikke så klar... Men å gå fra ingenting til to, det er framskritt likevel... :-) Jeg har en viss baktanke med det, må jeg innrømme... Jeg begynner nemmelig å bli klar for å se hvem jeg kommuniserer med! De som har fulgt med i bloggen, forstår hva jeg mener... ;-) Og jeg fikk et innfall, om at dette er veien å gå... Og da er det sikkert det? ;-P

Ny uke...

Da er startskuddet gått for ny uke... Tar det litt piano i dag, fordi resten av uka blir travel... :-) Da er det legetime, fotpleie, og hyttetur til helga... Trenger å komme oss vekk litt, kjenner jeg nå... Vekk fra data, og hverdagens kjas og mas... Der er det jo ikke en gang en tv, pga. det nye bakkenettet... Plutselig kom jeg på Norske talenter... VRÆÆÆÆL... ;-))
I går fikk vi pakket oss inn, og trosset vær og vind... Les SNØ... Hadde kraftig følelsen av at vi krabbet og kjempet oss fram i snøen... :-/  Noe vi nesten gjorde og... ;-) Men tur ble det, og resultatet var kun 200 gram opp i helga, tiltross for et kick med muffinsbaking i går ettermiddag... :-/ Man MÅ kunne kose seg litt og... ;-)

Ha en fin dag! :-))

søndag 21. mars 2010

Snøvær...

Jeg kunne ikke tro det, da jeg så snøværet da jeg sto opp!! :-( Litt av en kontrast fra i går!! I går gikk vi tur, og sola varma så godt, at jakka måtte av... Etterpå ordnet vi til så vi kunne sitte på verandaen, og mens sola var framme, var det godt å sitte der.... Tror mange hadde sett for seg en sånn dag i dag også... !! Og så snør det kjerringer fra himmelen, og det har lagt seg sikkert 10 cm igjen! URK....
Blir nok litt andre planer enn først tenkt her i dag... :-/

Ha en flott søndag uansett!! :-)

lørdag 20. mars 2010

Lørdag og sol...

Våknet til et aldeles nydelig vær!! :-)) Og ikke kuldegrader en gang på morgenen! Det må vel kalles VÅR !! Jeg elsker våren!!! Det har jeg alltid gjort!! Da pleide jeg å gå rundt å lete etter vårtegn... Som feks. hestehov som vokste gjennom asfalten, og små bekker som sildret og rant. Når jeg fikk lov til å ta fram sykkelen, da var jeg komplett lykkelig... :-))) Tror jeg må finne tilbake til den følelsen... :-))
Fikk nok litt motivasjon fra bildene i går selv, for nå har jeg tatt et lite jafs på 600 gram... :-)) Selvfølgelig er det en del vann, men jeg har ofte litt vann fra morgenen og det hadde jeg nok i går også... Jeg bare ELSKER når jeg ser et nytt tall på vekta!! :-)) Det motiverer meg til å ikke være så "slækk" i helgene også! :-)) Nå må jeg bare få litt mer fart på treninga mi også... Fikk en dvd sammen med IFORM bladet, så jeg skal teste den over helga!
Buksa fra forrige bildet, er forresten den jeg fikk kjøpt til 79 kr! Det var den vel verdt?? Er eg. ganske flink til å kjøpe meg sånne "kupp"... ;-) Jeg bruker lite penger på klær egentlig, men det hender jeg slår til på sånne: "dette har jeg ikke råd til å la være kupp" !! Den hadde kosta 400 kr i utgangspunktet...

I går kveld ble jeg sittende å lese på nett om protein intoleranse, som er et mye større emne, enn jeg noengang kunne ha innbilt meg... Der settes det i sammenheng med veldig mange typer sykdommer. Feks. autisme og adhd... (På den typen jeg tror jeg har, altså melkeprotein, kjente jeg meg veldig mye igjen...) Og det settes i sammenheng med manisk depresjon, ME, og gud vet hva... Og ikke minst psoriasis...
I dag fant jeg ut at rismelk faktisk egner seg i kaffe!! :-)) Soyamelk skiller seg, så det ser ikke ut... Derfor har jeg brukt pulver, som det seff. er litt melkeprotein i... Det kan jeg unngå nå... ;-)))
Begynner å bli utålmodig etter å komme meg til lege, og presentere dette for han! :-)

Ønsker dere en flott helg !!

fredag 19. mars 2010

20 kg ned, 17 igjen...

                                                       Første mål er nådd, 20 kg nedgang, og gud vet hvor mange cm...??
                       Men fortsatt 17 igjen, og de fleste av dem sitter nok i overkroppen... :-(

                       Motiverende å ta bilder i grunn ! ;-) Da ser man forskjellen! :-))

Veiedag og vaskedag...

900 gram og 11 cm borte denne uka!! :-)) Like før jeg ser et nytt tall på vekta... ;-)) I går fikk jeg kjøpt meg en helt ok bukse til 79 kr... Tok sjansen på en i str.42, ( hater jo som sagt å prøve klær!!) Og den satt som et skudd... :-))

Sliter litt med mat, men håper å få hjelp snart, når jeg skal til legen i neste uke.. Har definitivt fått det bedre uten melk, men det er fortsatt noen matvarer jeg ikke har fått klarlagt... Så veien innom en ernæringsspesialist er nok veien å gå... Og jeg burde absolutt ha fått testet dette, men jeg har ikke 3-5000 kr å bruke på det akkurat nå... (Om jeg noengang synes jeg har råd til det? :-( ) Men jeg får høre hva legen kan tilby??

I dag var jeg i avisa.... JEG og IKKE boken.... Det var jo ikke helt det jeg håpa på, men.... Og jeg skjønner ikke hvordan det bildet har sneket seg med, for det var ikke det jeg mente å sende... Men det er slettes ikke det verste jeg har, så det får gå... ;-)

I dag må jeg vel prøve på litt helgevask... Nytter ikke å snike seg unna... :-/


Ha en kjempefin dag! :-))

onsdag 17. mars 2010

Bok 1 i serien Gabriels hus.

Bente Sandberg (f. 1957) kommer fra Honningsvåg, en liten båtreise fra Lafjord. Hun er gift, har fire barn og fem barnebarn. Gabriels hus er hennes debutserie, og med denne vant Sandberg Schibsted Forlags store manuskonkurranse i 2008.


Historisk romanserie fra fiskevær i Nord-Norge
En spennede bakgrunn
Romanserien utspiller seg i Lafjorden i Vest-Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. På denne tiden var Finnmark i stor endring, og fiske og handel brakte mange kulturer og nasjonaliteter sammen.
Risikoen for forlis, sult, sykdom og fattigdom gjorde livet tungt og farefylt for de fleste, og overtro og vitenskap levde side om side.

For mer info, besøk hjemmesiden http://www.gabriels-hus.net/


Jeg innrømmer glatt at jeg er en enkel sjel, og liker best bøker som er lettlest, og ikke tunge i verken språk eller omfang. Jeg hadde lyst til å lese denne, siden jeg har blitt litt kjent med forfatteren, Bente Sandberg. I starten ble jeg preget litt av 2 ting... Det ene var at jeg slet litt med at all kommunikasjon foregår i dialekt, og det andre var påfallende likheter med 2 av mine favoritt serier, Livets døtre av May Grethe Lerum, og Sandemo`s, Sagaen om isfolket.
Men språket ble jeg vant til, og likheten med seriene ble fort utvannet. På slutten var den veldig spennende, og jeg var glad for at bok nummer 2 var i hus!! ;-)) Godt jobba, Bente! ;-)

Å skrive serier er ingen enkel sak, da det aller meste er brukt fra før, og å finne på noe helt nytt, er nesten er umulig! Derfor må det nødvendigvis bli litt sånn, at noe av det føler man at man har lest før...

Eksklusivt til mine blogglesere...

En liten novelle til dere... ;-)



Hevnen fra den andre siden?

Av Heidi Halvorsen

Hun sukket oppgitt, og blåste ut røyken fra sigaretten. Hvor mange ganger hadde hun ikke hørt dette nå? Alltid tomme trusler, og ingenting annet! En ondskapsfull tanke snek seg inn... «Hva om han faktisk gjorde det, denne gangen?» Kanskje det hadde vært en fordel? Torunn Gundersen tok en slurk av kaffen, og stirret tomt ut i luften. Hun klarte ikke å la være, men tankene begynte å spinne på hvor mye lettere alt ville ha vært. Ikke minst økonomisk! En stor livsforsikring, enkepensjon, og gjeldsforsikringer. Huset ville være hennes, og hun slapp å dele møblene og de andre tingene med han.Hun hadde jo sagt at hun ville skilles, og det var da truslene hadde begynt. Men hun elsket han ikke! Det var det forresten lenge siden hun hadde gjort. De hadde vært gift i nesten ti år nå, og de siste to årene, hadde det bare vært et tomt skall. Ingen følelser igjen fra hennes side! Hun hadde prøvd å presse fram følelser, men for hver krangel, og for hvert slag, ble følelsene drept mer og mer. Men hver gang hun nevnte skilsmisse, truet han med å ta sitt eget liv.

Men nei, det var vel bare tomme trusler denne gangen også! Han hadde sagt dette så så mange ganger nå, at det gikk inn det ene øret, og ut igjen det andre. «Nei, Arne Gundersen, du er nok altfor feig!» sa hun ut i luften.

Akkurat da hørte hun skuddet som falt.

Hun skvatt til, og ble sittende å stirre framfor seg. Hjertet banket fortere, og hun trakk pusten, for å få det under kontroll. Tankene surret på alt og ingenting.

Torunn visste ikke hvor lenge hun hadde sittet sånn, men det føltes ikke som mer enn et par minutter. Apatisk gikk hun mot regningsskuffen, for å se om livsforsikringen var betalt. Til sin lettelse, så hun at det var den.

«Det var da enda noe», tenkte hun. Hun begynte å rydde i huset, og var innom medisinskapet og fisket med seg et par valium. Timene tikket avgårde, og hun visste at hun måtte gjøre det uunngåelige. Hun svelget tungt, da hun tok på seg ytterjakken. Så gikk hun ut av døren, og med sakte skritt mot låven. Snøen knirket under skosålene da hun gikk. Hun visste instinktivt hvor hun måtte gå.

På vedskjulsdøren var haspen av på utsiden, og hun kunne se den stå litt på gløtt. Hun lukket øynene et sekund, før hun lukket opp. Hun kunne ikke se noe med en gang, for øynene måtte venne seg til mørket. Hun skvatt til, da hun hørte ektemannen stønne.

–Torunn? peste han. Hun kunne høre at han strevde med å puste. Hun svarte ikke, men tok et skritt lenger inn.

– Torunn, hjelp meg! Ring sykebil! stønnet han av smerte.

Torunn møtte blikket hans et lite sekund. Og så mannen sin ligge i en blodpøl. Det gikk kaldt nedover ryggen hennes, og hun visste at det måtte synes i øynene hennes også. Hun sa ikke et ord, før hun vendte han ryggen og gikk ut.

På utsiden skalv hun på hånden, da hun hektet haspen på plass.

Hun følte at hun gikk utenpå seg selv, og tankene kvernet. Hva skulle hun gjøre?



Torunn lot han ligge der til kvelden. Selv hadde hun pyntet seg og reist for å treffe en venninne. Hele kvelden hadde hun vært hos henne. Hun prøvde å oppføre seg så normalt som mulig. Klokka var nesten elleve da hun kom hjem.

Igjen banket hjertet ekstra hardt i kroppen, når hun tok av haspen, og gikk inn i skjulet. Hun kunne ikke høre noe, og håpet steg. Hun lyste med lommelykten hun hadde I hånden. Han lå stille, og i en forvridd stilling. Hun skjønte fort at han måtte være død. For sikkerhets skyld kjente hun etter puls, men kunne ikke finne noen. Han var hvit og iskald, så denne gangen var hun sikker!



Han var borte! Hun kunne kjenne en boblende glede stige fra magen og oppover, til det bredde seg et smil i ansiktet hennes. Å for en lettelse!

Hun satte i å hyle, og håpet naboene skulle høre det. Så gikk hun inn i huset for å ringe politi og ambulanse. Hun klarte å høres sånn passelig hysterisk ut, mens hun snakket med nødtelefonen.

Innen de var på plass, hadde hun klart å få kløpet seg rød rundt øynene, og fikk sprengt fram noen tårer. Hun forklarte seg for politiet, og sa at hun ikke hadde vært hjemme, og oppga venninnen som alibi. Hun forklarte at hun hadde funnet ham tilfeldig, da hun skulle hente ved.



Obduksjonen kom en uke senere. Den konkluderte med selvmord, som i utgangspunktet ikke hadde vært dødelig. Han hadde truffet nedre del av lungen, og den hadde fylt seg med blod, som hadde ført til kvelning. Hadde han blitt funnet i tide, kunne han ha vært reddet.

«Så trist», tenkte hun.



Huset hadde vært veldig kaldt og ekkelt siden Arne tok sitt liv. Det var nesten umulig å få det skikkelig varmt. Torunn hadde mareritt nesten hver natt, og hver gang var det Arne som hadde kommet tilbake for å kvele henne.

Hun våknet våt av svette, mens hun gispet etter pusten. Og kunne enda føle grepet etter hendene hans rundt halsen. I det siste hadde det tatt seg opp så mye, at hun hadde blitt skikkelig skremt. Avisen som hadde ligget sammenbrettet på stuebordet, fant hun som om den var veivet ned på golvet. En isende kulde hadde hun i kroppen nesten hele tiden. Det var som om hun aldri ble varm. Hun ville ikke tro det, men hva kunne det ellers være? Var Arne tilbake for å hevne seg på henne?



Etter at forsikringspengene ble utbetalt hadde det blitt enda verre. Nå syntes hun at hun kunne både høre ham og skimte skyggen av ham. Om kveldene føltes det som om han satt i den faste stolen sin på stuen. Av og til førsøkte hun å kjenne etter med hånda om han satt der.

Hun begynte å lure på om det hadde tørna helt for henne. Var hun i ferd med å klikke helt?

En dag gikk glassbollen på stuebordet i golvet. Den gikk i tusen knas like bak henne. Bollen hadde da vitterlig stått et stykke inn på bordet? Hun lurte på om hun var blitt helt paranoid, men hun orket snart ikke å være i dette huset mer. Og iallfall ikke alene!



Samvittigheten gnaget henne dag og natt. Ikke bare fordi hun lot Arne dø, men også ovenfor Arnes`sønn, Espen. Han hadde bedt så tynt om å få noen minner etter sin far. Men hun hadde ikke villet gi ham noe. Hun visste at Arne hadde villet gi han gulluret sitt, men hun hadde ikke gitt det videre til Espen. Hun kjente et lite stikk i samvittigheten. Hva skulle hun med et herre armbåndsur da?



Den natten fikk hun ikke sove i fred.

Hun drømte at Arnes` skygge hadde stått over henne hele tiden. Redselen hadde satt seg i magen, og hun våknet klissbløt av svette. Hun dro dyna over hodet, men akkurat da hadde hun hørt at noe ble veivet i golvet, og skyndte seg å skru på lyset. Skrekken hun følte, gjorde at hun nesten ikke fikk puste. Hun tittet forsiktig ut av senga, og satte beinene på golvet. Hun så posen som lå på golvet ved kommoden.

Hun tok opp posen som inneholdt Arnes` personlige eiendeler, som hun hadde fått i retur fra sykehuset.

Klokka hans, halskjedet i gull, og de to gullringene hans. Som i transe gikk hun ut på kjøkkenet og puttet alt i en polstret konvolutt. Deretter skrev hun Espens` navn og adresse utenpå. Hun skalv på hendene, men lot seg ikke merke med det.

Så satte hun seg ved datamaskinen og førte over nøyaktig halvparten av forsikrings-pengene til Espens` konto.

– Nå da? Skrek hun. – Er du fornøyd?

Hun syntes nesten hun kunne høre en ondskapsfull latter, som ble mer og mer borte.

Den dårlige samvittigheten som hadde gnaget henne så lenge nå, var nesten borte. Og i morgen den dag, skulle hun melde seg selv til politiet. Hun følte seg merkelig rolig, og sovnet nesten med en gang. Resten av natten, fikk hun endelig sove i fred.

Hun ville for alltid lure på om det var den dårlige samvittigheten som gjorde at fantasien spilte henne et puss, eller om det virkelig var Arne som kom tilbake...

Litt alternativt...

Har vært lite skriving om den alternative delen av meg i det siste... Det er vel faktisk den største delen av meg, så det må jeg jo ha med... ;-) Har blitt litt mer interessert i aura i det siste... Før har det intressert meg svært lite! Men nå har jeg blitt mer oppmerksom på at det kan være med å skjerpe de andre evnene mine! Jeg ser ikke aura, men jeg ser det første energilaget... Det hvite... Det er ikke sånn at jeg ser det på alle, det kommer bare om jeg fokuserer på at det skal det... Nå har jeg kjøpt meg en brukt bok, og har tenkt å "fordype" meg litt i det.
Har øvd mye på lesning av bilder osv. i det siste, og det er forbløffende å se hvor mye man kan få ut av det...! ;-) Min hovedinteresse er fortsatt åndene, og deres tilstedeværelse i alt vi gjør... Får tilstadighet bevis på det, senest i en borddans jeg var med på... Det var et tungt bord, og når vi prøvde selv, gikk det bare hakkete... Når åndene var med, gikk bordet så fort og "rent" rundt, at vi hadde problemer med å henge med... :-)) Og mine frostrier, kunne bekrefte at vi var flere tilstede, enn de som var synlig rundt bordet... som den skeptikeren jeg er, måtte jeg jo se på henda til de andre! ;-) Og til min glede så jeg tydelig at med bare fingerspissene nedi, var det komplett umulig at noen av de skulle klare å dytte... He-he... Veldig morsomt, og veldig svimlende... :-PPP
Var også på en husrens hos en "gammel" venninne... Og der var det mye å ta fatt i... Det triste var at hun for noen år siden hadde betalt 2500 kr for en husrens, og det viste seg at ingenting var fjernet! Penger rett i dass... Var spent på om jeg ville klare å få med alt, men på tilbakemeldinger virker det som om jeg klarte det! Feilen han andre gjorde, tror jeg... At han kun rensa huset, og ikke oppfattet at det var noen som satt på folkene der også...  Da kan du rense huset så mye du vil, og det hjelper ikke en dam shit! Denne rensen understreket for meg, hvor viktig det er med kommunikasjon! Finne ut hva de egentlig gjør der... Det i seg selv, var nesten nok til å få henne til å trekke seg fra sin selvpålagte oppgave... Og min venninne har nå fått det bra, og ånden kunne gå videre... Vinn-vinn situasjon! ;-)) Sånt er utrolig givende!! Det er derfor jeg ikke kan annet enn å elske det... :-)))

Ha en spennende dag, med eller uten ånder... Helst med, tenker jeg... ;-)

Svar på 10 kjappe...

1. Hvor mange utdannelser har jeg? ;-) Jeg har 2 utdannelser, pluss vekter kurs. (Dekoratør og

Interiørkonsulent.)
2. Har jeg flere publiserte utgivelser enn boken? Kun boken, men ja, det er en publisering til på gang... :-)

3. Har jeg laget dekor til et tv-studio? Ja, til lokal tv, det var snøstjerner i isopor til OL-studio.

4. Har jeg sertifikat på lastebil? Ja, til liten lastebil, C1.

5. Har jeg MC lappen? Nei, dessverre...

6. Har jeg jobbet som servitør? Ja, i min pure ungdom...

7. Har jeg vært "freelance" journalist? Nei

8. Er jeg gift for andre gang? Nei, vi har vært gift i 15 år i juni, og har vært sammen i 22 år.

9. Har jeg møtt Odd Børresen og har bevis på det? Ja, spanderte et par røyk til en røyksyk stakkar, og fikk autografen samtidig.  ;-)

10. Har jeg vært hjelpearbeider i Afrika? Nei.
 
Den nærmeste hadde 7 riktig! Gratulerer! Syntes det var veldig godt gjort jeg!! :-))

tirsdag 16. mars 2010

Rolig dag...

I dag tror jeg bare jeg skal ta det rolig, og slappe av litt... Mulig jeg tar en tur ut i sola etterhvert? Akkurat nå fryser jeg, og synes det er skikkelig huskaldt! Fherna den oljefylte radiatoren for noen dager siden, men nå føles det som om det var for tidlig... :-/ Må vel gjøre litt husarbeid etterhvert, utrolig hvor fort det forfaller... ;-)
Ønsker dere en flott dag! :-))

mandag 15. mars 2010

Slakt !

Har i grunnen ventet på det! ;-) Og selv om det sved litt i først, er jeg ikke direkte uenig i det som står heller... Og alle kan ikke like alt, sånn er det bare...!!
Den Carew greia er heller ikke uventa... Bare det at jeg skrev dette før den saken, og tenkte med en gang at det kanskje ville linkes dit... Språkvask og diverse, forventa jeg fra forlaget, og når jeg irriterte meg over ting selv, hadde jeg ikke lov til å endre... Tusen takk for din er ærlighet, Moshonista! Jeg tålte det! ;-))  



Fotballproff Johnny tar en Carew eller er det jomfrufødsel? Gal kvinne myrder voldtektsmenn, kjærligheten er flyktig, navn forvirrer, det tilgis og kysses ømt.




DILEMMA.



Jeg kommer aldri til å ta imot bøker fra forfattere igjen. Følelsen av begrensing, høflighet og folkeskikk ødelegger hele fundamentet for ærlige bokopplevelser - men jeg vil ikke være den som sender livsløgner til idolaudition så etter noen runder bjørkeris til egen bak - vant sannhet over silkehansker.



Det er rettferdig - med tanke på at jeg har slaktet, sakset og brent småbiter av andre som sammenliknet med denne framstår som litterære mesterverk - (Marstein og Granateplene feks).



(trekker pusten og aksepterer rollen som bittersureste bokblogger)



Hardnakket subjektivt.



Det er en god grunnide.

Plottet kunne ha fungert hvis det hadde vært mer gjennomtenkt, gjennomarbeidet. Men det er latterlig lettvint. Alt hviler på en navneforvirring, karakterene er ikke troverdige, grunne og alderen til Renate i de første kapitlene er håpløs - en 6åring som tenker og handler som en tenåring.



Viktigst! - men det som ødelegger hele boka for meg er språket - to the point at det er ingenting jeg kan si om det uten å virke ondskapsfull - alle kyss er ømme, all dialog avsluttes med - sa han ertende/flørtende, klisjeer i kø, brukt i fullt alvor uten humor. (nesten leserfornærmet). Det er skolestil og rødblyanten skalv. Har man ikke språkvaskere til slikt??



- og mer vil jeg ikke si!



Forfatterens hjemmeside og blogg.

Boka kan også kjøpes hos bokkilden.no





Andre som har deltatt i bokringen

(for å gi et litt mer nyansert syn).

Vestlandets Leirgjøk, Beate

og Teskjekjerringa som er nestemann på lista.





Mange liker altså boka godt og selv om jeg er uenig stiller jeg meg i køen som ønsker lykke til videre - så lenge fortellerglede og historier er til stede er det absolutt håp for fremtiden - bare ikke glem språket!

Idas dans...

Jeg kan ikke huske at jeg noengang har løpt rundt i huset med en bok jeg ikke har klart å legge fra meg... Men sånn er det med Idas dans... Jeg er nesten iferd med å kringkaste alle planer jeg har, bare for å få lest ferdig.... :-)) Har lest over 80 sider på bare en times tid, og er fullstendig oppslukt! Lettlest, rørende og sørgelig... Anbefales på det sterkeste!! Terningkast 6, før jeg i det hele tatt har lest den ut... ;-))

Nå er den utlest, og inntrykket er det samme... En nydelig og varm bok, om en mors berettninger om datterens kamp mot leukemi. Det er en varme og kjærlighet i boken, som nesten overskygger det triste. Var stolt av meg selv, som ikke gråt, men det varte ikke lenger enn til slutten av boka... ;-) Da måtte jeg også kapitulere... Gunnhild Corwen, er utrolig dyktig til å skrive! Håper hun vurderer å skrive flere bøker. Boken er stinn av nydelige ting jeg godt kunne ha sitert...

Men får jeg alvorlig kreft selv, så kommer jeg nok til å tenke meg om mange ganger, på om jeg virkelig ønsker å tilbringe resten av mitt liv, med livsforlengelse... Eller om jeg bare skal nyte den tiden jeg har igjen! Tror jammen jeg hadde gått for den siste... Kreft er og forblir litt gåtefull og lunefull...

Mandag og fjas... :-)

Tankene kverner i høygir... Mer enn normalen... ;-) Funderer på mye rart!!! :-) Har eg. ikke en dam shit å skrive om... Men minner dere om konkurransen: Ti kjappe! :-)

Ha en flott dag! :-)

søndag 14. mars 2010

Syerske...

I dag prøvde jeg meg som syerske... ;-) En bukse trengte ny glidelås! Og tro det eller ei, men det har den faktisk fått! :-))) Jeg får til det meste, bare jeg går inn for det! He-he... Begynte å bli litt smådesperat, for et par av buksene mine begynner å bli litt vel vide, 20 kilo synes godt i de... Så nå hadde jeg ingen mellomstørrelse, siden glidelåsen røk... Så det var kjekt at moder`n hadde en glidelås på lur! Men du slapp å sette den i mutter`n ! :-))) (Hun er her å leser, vet jeg.. ;-) )
Ellers ble det en times gåtur i finværet, det var deilig! Gubben måket av verandaen, så jeg satt der og leste litt i en bok. Deilig!

Ha en flott søndagskveld! :-))

lørdag 13. mars 2010

10 kjappe...

Bare for gøy, hvor mye vet dere om meg? De som klarer alle 10, får en liten overraskelse i posten! ;-)

1. Hvor mange utdannelser har jeg? ;-)
2. Har jeg flere publiserte utgivelser enn boken?
3. Har jeg laget dekor til et tv-studio?
4. Har jeg sertifikat på lastebil?
5. Har jeg MC lappen?
6. Har jeg jobbet som servitør?
7. Har jeg vært "freelance" journalist?
8. Er jeg gift for andre gang?
9. Har jeg møtt Odd Børresen og har bevis på det?
10. Har jeg vært hjelpearbeider i Afrika?


Blir spennende å se hvor mange dere klarer ! ;-))

Yessss !!

Bare noen mikroskopiske gram, men jeg er i mål!!! 20 kg vektnedgang siden august-09. Og flere skal det bli... !! :-)) Skal ned en 17-18 kg til! Men helst på 3-4 måneder... Ja, ja, går ikke det, så får jeg trekke det over litt lengre tid... Men med matallergien min, så er det slettes ikke helt umulig heller, og det er jo vanskeligere å finne noe å spise... Røykeslutt er derfor utsatt litt til... ;-) Selv om jeg ikke tåler den så godt heller, tåles den bedre enn mye av maten... Enn så lenge er det kun melkeprotein, som jeg har håndfaste bevis på at jeg ikke tåler...

Vil dere lese de første linjene av bok nummer 2 ? Hva synes dere? ;-) Får dere lyst til å lese mer? ;-)

Jeg får ikke fred. Smerten jager igjennom meg natt og dag. Det er som
om blodet aldri vil slutte å bruse.
Det pulserer igjennom meg som en foss.
Som en vill elv, etter at snøen har gått. Det er kaldt. Jeg fryser...

Vurderer å troppe opp hos avisa, og se om jeg kan få de til å skrive en aldri så liten notis vedrørende første boka mi... Irriterer vettet av meg at de ikke gjør det... :-(( Selv om jungeltelegrafen fungerer bra, så kunne det ha vært bedre...

Ha en flott lørdag!! :-))

fredag 12. mars 2010

Venstre hånd over høyre skulder

Av Selma Lønning Aarø, utgitt Cappelen forlag.

Bakside: En mann står på fortauet og kysser en kvinne. Tilsynelatende uten forklaring løper han ut i veien og blir påkjørt. Hva var det som fikk ham til å løpe? Hvem er han? Og er det egentlig noen som kjenner ham?

Venstre hånd over høyre skulder er en rørende og betagende fortelling om hvor lite man kjenner sine nærmeste og om ensomhet i fellesskap.






Boken starter med at en kvinne og en mann står i veikanten og kysser. Plutselig stormer mannen ut i veien og blir påkjørt av en bil. Mens menneskene på åstedet flokker seg rundt mannen, forsvinner kvinnen. Mannen - Simon - blir hardt skadet og innlagt på sykehus, hvor han blir liggende i koma.
Helen var Simons elskerinne, og hun rakk aldri å fortelle at hun var gravid. Simon er gift med Alma, en vakker kvinne som fikk halve ansiktet ødelagt i en brann. Elvira er deres datter, som skriver brev til sin avdøde søster Lena.
Disses liv blir flettet inn i hverandre på besynderlige måter. Og av og til var det litt vanskelig å henge med.

Det første jeg tenker, er at det i starten var litt uvant språk, men det vennet jeg meg fort til. Jeg måtte flere ganger gå tilbake, for å se hvem jeg egentlig leste om... I starten satt ikke karakterene i boken så godt... Synes hun har veldig gode skildringer, og er imponert over detaljhusk... Det som derimot overrasket, og jeg stusset over, er at tiltross for mye leie, og vonde opplevelser, satt jeg ikke med en eneste følelse... ?? Det var som om hun bare fortalte og fortalte, i samme "monotone" dur liksom... Mulig det var hensikten? Nå er den jo skrevet litt i brevform og forteller tone også... Men jeg savnet som sagt at noe trigget følelsene mine... Men alt i alt, var det en god bok... Terningkast er vanskelig, men en svak 5 ville jeg nok gi den...

Fredag og hælj...

Bare 200 gram ned, men med mye vann, så eg. er det vel mer... Det var kun noen få centimeter også... Så nære første mål, men likevel så unna... De siste kiloene har vært tråem og enda skal jeg jo ned nesten det samme som jeg har tatt av... :-/ Ho-ho... Tror jeg må back on track med trening... Uten går det jammen smått... Selv om jeg absolutt prøver å få rørt på meg...

Har lest og skal lese noen bøker nå, og for moro skyld har jeg tenkt å blogge om de... Har aldri anmeldt en bok, så det blir jo litt spennende... ;-)
Har begynt å lese ALDRI ALENE, som er en gratis bok jeg har fått fra Juritzen forlag, og den gjør inntrykk fra første side...
Ble ferdig med VENSTRE HÅND OVER HØYRE SKULDER i går, og sitter igjen med noen tanker... De skriver jeg som eget innlegg...

Ha en riktig god helg! :-)))  

torsdag 11. mars 2010

Når mat blir en fiende... :-(

I dag har jeg vært i bra form, og har hatt masse energi... Hvorfor??? Jo, jeg har IKKE spist!! Ikke så mye som en tablett en gang... Har drukket kaffe, uten melk, vann og eplejuice... Men HVEM kan leve på det da????????????????????? Nå har jeg jo såklart dundrende hodepine, men det er likevel å foretrekke!! :-/ He-he... Ser jo tydelig at dette er noe jeg må til bunns i !!! Føler jeg reagerer på det meste jeg har i meg, og det er jo sikkert ikke sånn, bare man får plukka ut HVA det er...

Det er deilig å ha et ryddig nyvaska hus, og  har orket å dusje selv, og enda føle at man har litt til å gå på... Helt utrolig!! Så jeg får leve på kaffe og eplejuice da... :-/  :-PPP

Torsdag og vask...

I dag er det torsdag og jeg bør foreta en aldri så liten vask her... Og det er jo gøøøøy... :-/ Supermoro! Gleder meg!!! :-P Får sette på Spotify, og spille musikk på full guffe, så går det vel...

Sola er borte, så det er ikke like fristende å ut i dag heller! Har egentlig ikke så mye å skrive om føler jeg, så da velger jeg å ønske dere en super fin dag!! :-))

onsdag 10. mars 2010

Award

Denne AWARDEN har jeg motatt fra  Renate, som har bloggen "En tidløs vandring". Den blir gitt for å spre glede og omtanke...

Den skal gis videre til 3 stykker.

Siden det er så mange med awardfri sone er det vanskelig, men den første jeg har lyst til å muntre opp, er Kari. Kari`s verden.
Den andre er Bossa, som alltid er der med oppmuntrende ord!
Den tredje må bli Frøydis, med bloggen Bare for gøy!

Dere fortjener denne! :-))

Hei og hå...

Har vært litt travelt de siste dagene, og formen har skranta veldig... Men her kommer da et lite innlegg... Mye prøving og feiling i forhold til eventuell matallergi... Synes jeg reagerer på veldig mye av det jeg har i meg, så nå begynner jeg å bli litt usikker igjen! :-/ Enten er det ingenting i det, eller så reagerer jeg på det meste jeg har i meg... Derfor må jeg nok oppsøke en homopat, og finne ut av dette... Det blir for mye styr å teste det ut selv... I går spiste jeg 2 egg og noen cashew nøtter, og har fått utslett i ansiktet... Tilfeldig? Mulig! Det klør iallfall som fanken... Melkeprotein er jeg rimelig sikker på, iallfall ren melk... Mye smerter er borte, men energinivået er labert... Skal ikke undervurdere Sarotex heller, som gjør at jeg får sove dypere... Men er dette matallergi sliter jeg!! For det ser ut til at det er svært lite jeg egentlig tåler... Derfor er det nesten så jeg håper det bare er tull og tilfeldigheter!

Ferdig med novellen er jeg også, og har sendt den til et blad... Spennende å se om den går gjennom nåløyet, har litt vondt i magen... Alltid litt ekkelt å få det man har gjort vurdert... :-/ Hadde virkelig trengt penga... ;-) 

Fikk også en ny søt award for et par dager siden, men når jeg skulle legge den inn, begynte bloggen å krangle... Så jeg må prøve på nytt! Tusen takk, Renate! Setter stor pris på den! :-)

Ha en nydelig dag! Her skinner solen! :-)

mandag 8. mars 2010

Kvinnedagen.

Betyr ingenting for meg... Nada! Det er en dag som alle andre dager...
Har vært lite aktiv her, mye fordi jeg holder på med en krimnovelle... Historien bygget seg opp i hodet mitt, og nå var det tid for å skrive den ned... ;-) Håper jeg skal få den like brukbar, som den spiller seg i hodet mitt... Det er alltid en utfordring! Meningen er iallfall å tjene noen kroner på den, ved å sende den til et ukeblad. Helst Vi menn tenker jeg... Marsmåneden er jo et helvete med regninger, så det hadde vært greit med noen ekstra kroner! ;-) På sikt håper jeg å kunne samle de jeg har skrevet i en novelle samling! :-) Må bare huske på å ta ut alt på back up en gang i blandt... Data er en skummel affære slik... :-/ Ryker den, og du ikke har det, er du kjørt! :-( 
Nå er det nok ikke lenge før en av mine historier er å lese i et ukeblad heller... ;-) Jeg har fått "lønn" for den iallfall... :-)
I dag skal jeg på møte med jobben, blir litt rart å se alle igjen, føler at jeg har vært borte lenger enn jeg egentlig har! Både gruer og gleder meg egentlig!
Formen svinger veldig, men føler at å holde meg borte fra melkeprotein er veldig gunstig! Gjorde ei tabbe i går... Spiste leverpostei! Formen dalte, og kunne ikke skjønne hvorfor... Så leste jeg at leverpostei også inneholder melkeprotein... Fanken, dette blir enda mer utfordrende enn jeg først trodde... :-(  Å finne ut hva som er helt trygt å spise mener jeg! Jeg merker at jeg fortsatt har i meg triggere, og mistenker først og fremst tomat! Men jeg har store planer å komme til bunns i det! :-))

Ønsker dere en super mandag! :-))

lørdag 6. mars 2010

Melkeprotein allergi og reumatiske lidelser...

Lurer på om det er gjort noen forskning på dette ? Dvs. IKKE laktose intoleranse, men allergi mot melkeproteiner?


Har nemmelig gjort en liten oppdagelse...

På torsdag var jeg i bra form da jeg sto opp... Og var det helt til jeg tok en Noka shake med melk... Formen datt dramatisk, og jeg følte meg nesten forgifta en periode... Da melken ble tatt mer og mer opp (ut) ble formen bedre...

I går holdt jeg meg unna melk, og hadde en god og energi rik dag! Ingen dalende form... Muskel og leddsmerter har vært nesten fraværende. Og de 2 siste morgenene har muskelstivheten ikke vært så ille... Mulig det kan ha med den lykkepillen å gjøre og ?

Jeg kjøpte meg laktose fri melk, for å ha til frokost i dag lørdag... Nesten samme reaksjon!! Så jeg fant fort ut at det tydeligvis ikke var laktosen jeg reagerte på... Så på kartongen, og trodde først det kunne være sukkerartene... Et søk på nettet fortalte at det er melkeproteinet som man reagerer på... !!

Samme side setter eg. det meste i sammenheng for meg... Allergi- danner antistoffer- immunforsvaret løper løpsk- og da får man sykdommer som feks. Lupus og andre reumatiske lidelser...
Forskning er spennende!!! ;-)

Kilde:
http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/melkeallergi-29676.html

Knerten.

I dag har vi sett Lillebror og Knerten, og må si jeg kosa meg... :-)) Så løp å kjøp eller lei, og kos dere med en av årets koseligste familiefilmer! :-)) Og de som har kritisert pga. "seksuelle" hint... GET A LIFE!!! Skal det ikke mere til, da er det virkelig ille... :PP

Nye oppdagelser...

Dette er faktisk utrolig spennende... I dag drakk jeg et lite glass med Laktose fri melk, og ender med nesten samme reaksjon som på vanlig melk!!! Ergo, så betyr det at det IKKE er laktosen jeg reagerer på! Og det stemmer jo bra med prøvene jeg tok for en del år siden... Begynte å lese på kartongen, og det eneste som jeg kommer på der, er sukkerarter... Men det står ikke noe om hvilke... Tyder på at dette kan bli en lang prosess å finne ut av! Hva kan jeg ha i meg, og hva er fullstendig "drepen" liksom...

Fikk også brev fra Reumatisme sykehuset, og de hadde funnet fram til at jeg tilfredsstilte kravene for utredning! Skulle jaggu bare mangle... Og garanti på innen mai... Alt tar tid! Men det var jo hakket bedre enn lungepoliklinikken som hadde juni... :-P

I dag er det like knallvær som det har vært nesten hele uka !! :-)) Er så deilig at det går mot vår! :-)))) Man blir litt lysere til sinns, når sola skinner! :-)    

fredag 5. mars 2010

Melkeallergi...??

Litt tidlig å konkludere kanskje, men en dag uten melk, har vært en mye bedre dag! Tilfeldig? Mulig! Men det finner jeg nok snart ut av... Men jeg synes det er surt å tenke på hvor mye bedre form jeg er i, FØR jeg spiser noe... Ikke så lett å finne ut av, nøyaktig HVA det er... Lurer på om det finnes prøver som kan vise det? Har jo blitt testa for gluten og laktose og sånt fra før, men det ble ikke funnet noe galt i nedspaltingen av det... Likevel "krøller" tykktarmen seg ved inntak av div. mattyper... Det med melk har jeg eg. vært litt klar over, men har likevel hatt det i meg, siden det ikke var noe feil på prøvene... Store inntak av kunstige søtstoffer, reagerer jeg merkbart på... Og hvetemel er et kapittel i seg selv...
At jeg er insulinresistent, er temmelig tydelig... Og et kolestrol som er skyhøyt, som jeg ikke fatter bæra av... Har i meg minimalt av sukker og fett, men spiser masse egg, pga. proteinet. Har kuttet ned igjen på det nå... Spiser mye grønt, og de fruktene med minst sukker. Poteter har jeg ikke spist på evigheter. Så ærlig talt, hjelper ikke det, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre... ? Noen som har peiling på kolestrol ? Og hva øker og hva senker det... ? Finnes kanskje en del på nett?   

Min første AWARD !! :-))

Har fått min første AWARD og ble både glad og stolt! Den fikk jeg av Bossa med den flotte bloggen her:

http://bossa066.blogspot.com/ . Nå gjelder det å gi den videre til hele 12 stykker, som jeg må tenke litt på... Har sett at flere har AWARD fri blogg nemmelig!
Her er litt om awarden !

De jeg gir den videre til er:
Torilpia : http://minnorskestorehvitebok.blogspot.com/
Kari`s verden: http://skyfri80.blogspot.com/
Karl: http://karlhalvorsen.blogspot.com/
Ellen : http://ellensworld.blogg.no/
Tina: http://tinanoraa.blogspot.com/
Helen: http://kalimerablogg.blogspot.com/
Lavina: http://lavinasverden.blogspot.com/
Beatelill med 2 blogger jeg følger: http://beatelill.blogspot.com/
Bossa må få den igjen av meg:  http://bossa066.blogspot.com/
Frøydis: http://hagenpagranheim.blogspot.com/
Mia: http://oss3.blogg.no/
Therese : http://husmordrama.blogspot.com/

Skulle gjerne ha gitt den til resten av dere også! Dere gjør det verdt å være blogger! :-))







Med bloggen følger:

The sunshine Blog Award is awarded to bloggers whose positivety and creativity inspire other in the blogworld. The rules for accepting the award are:

1. Put the logo on your blog or within your post,

2. Pass the award to 12 bloggers.

3. Link the nominees within your post.

4. Let them know they recieved this award by commenting their blog.

5. Share the love and link to the person from whom you recieved this award.

Litt pjatt...

400 gram ned på 14 dager, er ikke mye å rope hurra for... :-( Det var jo noen få centimeter også, men egentlig altfor dårlig... Forklaringen er jo ganske enkel... Har ikke hatt overskudd til å trimme... Håper å få gjort noe med det! Nå er det jo knallsol, så normalt sett ville jeg ha hoppa i taket, og gått tur... Men nå vet jeg jo at sola kan være skadelig for meg! Hvor kjedt er det egentlig? :-((( Surt! For jeg liker sola, og koser meg i den, selv om jeg aldri har vært noen ihuga solslikker...
Vi vasker hus i dag, og svetten siler... Kjenner svært få, som klarer å svette mer i hodet, enn meg selv... Det må isåfall være faren min... ? Jeg svetter sjelden under armene, men fra hodet renner det daglig... Lurer på om det kan ha med den manglende galleblæra å gjøre? Vet ikke hvorfor, men har liksom alltid satt det litt i sammenheng... Mulig det er villspor...
Tablettene, dvs. lykkepillene jeg fikk av legen, for å brukes til å få sove bedre og dypere, ser ut til å ha begynt å virke... Da jeg begynte å ta de flere timer før leggetid, slipper jeg litt følelsen av å være bakfull... Og i natt sov jeg som en stein, og våknet ikke før 09.30... Ble nesten litt sjokkert! Tablettene kan også dempe litt symptomer, så dette er spennende...
Fikk lønn for ukebladhistorien min, og skjønner ikke hvorfor de skulle ha skattekort? De hadde jo ikke trukket noenting! Pengene kommer godt med nå iallfall! :-) Gruer meg til Mars måneden, for her har de klart å legge mye dritt til samme måned... Årsavgift på 2 biler, eiendomsskatt, og jaggu kommer den dyreste strømregninga da også! Hurra for MOLBONORGE!! :-((( Er så irritert på den rød/grønne regjeringa, at jeg kunne SPY! :-((  For å si det på den måten, så er det faen meg ikke min skyld at de fortsatt sitter!! Rart, men når landet her gikk på skinner, og økonomien blomstret som aldri før, da klarte folka i landet her å få satt inn igjen den regjeringa som før har måttet trekke seg, fordi de holdt på å rævkjøre landet!!! Kan jeg forsiktig få hinte om hvem som styrte økonomien da kristelig folkeparti satt? Nemmelig Høyres, Per Kristian Foss... Bedre kunne det neppe gjøres! Lave renter, og full oppblomstring i landets økonomi... Detta kunne han...!! Nå tror dere sikkert at jeg stemmer høyre? Men det gjør jeg altså IKKE... ;-) Er vannvittig irritert, når idiota sier at strømmen går opp pga LITE NEDBØR ! HALLO, det er da faen meg ikke annet enn nedbør i dette landet!!! Men når det er det, da eksporteres mengder av strøm til utlandet, og vi får svi!! Og er du syk, ja, da skal du faen meg få lide enda mer... For sykdom i seg selv, er ikke nok, neida!! Da skal du rævkjøres økonomisk, og få enda flere bekymringer, enn selve sykdommen eller plagene dine... HUUUUURRRAAA!! Der kom det politiske innlegget jeg nevnte... :-/ Og det er MASSE mer som irriterer, men det får jeg ta ved en senere anledning! :-P
Ha en riktig god fredag! :-)  

Ouija board

Ønsker meg et Ouija board... Noen som har et de vil selge ? :-)

torsdag 4. mars 2010

Bokomtaler.

Jeg har stått på litt for å få litt omtaler av boka mi, og nå begynner det å "rangle" inn. Alle jeg fikk solgt før jul og fram til nå, hadde bare positiv omtale! Derfor dro jeg det litt lenger, og dro i gang en bokring, blandt noen av de som hadde lyst til å lese på Bokelskere.no. Grunnen til det, var at jeg visste at de ville stille høyere krav, de som leser mange bøker i uka. Den ene av de er også forfatter selv, og skriver serien Ildfuglen. Som forventet er de mer kritiske, og jeg får mange gode tips underveis! ;-) Men felles for dem, er at de faktisk liker boken de også, og finner den underholdende og  at den har "klarer ikke legge fra seg" faktoren de også!! :-)) Morsomt! Det varmer !
Legger inn 2 av dem her...


Jeg har lest denne boken i forbindelse med en liten bloggturne, startet av Heidi Halvorsen på Bokelskere.no. Boken hørtes spennende ut. Jeg leser mye krim og liker å prøve nye forfattere. Det kan gjemme seg en perle mellom permene, noen ganger en nasjonalskatt. Debutbøker er jeg mer skeptisk til. Det hender at forfatteren er så ny at man ikke får et godt inntrykk av hva vedkommende egentlig kan få til. Det er heller ikke uvanlig at en førstebok ikke er i nærheten av å være så bra som neste bok, når forfatteren har fått mer selvtillit og mer tyngde i skrivingen sin. Det kan selvfølelig også gå den andre veien ...


Så da jeg fikk I sin hånd i posten igår, var det med litt skepsis jeg satte meg til å lese. Men jeg må innrømme at jeg ble gledelig overrasket. Heidi Halvorsen kan skrive, det er ikke tvil om det, og selv om historien halter enkelte steder litt vel mye, lot jeg meg underholde. Spenningen holdt til at jeg fullførte boken på et par timer. Karakterene er stort sett troverdige, selv om jeg synes hovedpersonen er vel tafatt, uansett hva han blir utsatt for. Morderen er et godt portrett av en forstyrret kvinne, og fortellergrepene som er brukt, fungerer for det meste bra.
Svakhetene er en historie som kunne ha tjent på å bli gjennomarbeidet noen ganger til slik at stoffet ble bedre utnyttet. Det er en god historie, men den lider under litt for lettvinte vendinger.


Uansett ser jeg frem til Heidis neste bok. Det blir spennende å følge henne videre.

Nummer 2.

Jeg fikk et “anmeldereksemplar” fra forfatteren av I sin hånd. Det er kanskje litt farlig, da vil man jo gjerne like boka. Men jeg tror ikke jeg er forutinntatt når jeg sier at boka var svært lesverdig.



I sin hånd handler om Renate, som slett ikke får noen bra start på livet. Den handler også om fotballproffen Johnny Leine, som lever drømmetilværelsen in Manchester med samboeren Monica. En dag innhentes Johnny av fortiden og han oppdager litt om litt at han står på lista til en ung dame som ikke skyr noen midler for å få hevn.
Historien har et bra driv og mange nok overraskelser underveis til at det ikke ble for lett å gjette handlingsløpet. Jeg begynte i går kveld og leste ferdig i formiddag (er syk), så den hadde definitivt den “klarer ikke legge fra meg” faktoren som sjangeren trenger.
Og så var det gøy med både Hamar- og Manchester-tilknytning, jeg kunne nesten ønsket meg mer stedsbundne detaljer, lokalkjent som jeg er.

To ting skurret litt for meg, uten at de på noen måte ødela leseropplevelsen der og da. Det ene var at bruken av hedmarking/hamarsing bare nesten var konsekvent (et eksempel jeg kommer på var at en person refereres som å si “je” og “noe” i samme setning, det naturlige ville vært “no”). Det andre var at jeg ikke helt trodde på alderen som ble oppgitt for Renate i de første delene. 9 og 15 hadde vært mer troverdig ift måten hun tenker på enn 6 og 12.


Men, altså, en veldig god historie. Jeg føler vel at det boka hadde trengt for å bli perfekt var en mer kritisk korrekturleser/redaktør som kunne rettet litt på de stedene der man som forfatter blir “blind” (om det kan være noen trøst var det akkurat den samme følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest Harry Potter and the Order of the Phoenix: at redaktøren ikke hadde gjort jobben sin).


Ellers har jeg fått noen andre tilbakemeldinger på SMS og Facebook, hvor de sier at de synes boka var veldig bra, og den ene håpte jeg fortsatte å skrive! Der hadde jeg fast leser! ;-)
Må også fortelle at min største fan, hadde lest boka for 12 gang!! Han er vel sikkert oppi et par og tjue nå... :-P Må si meg veldig fornøyd, til å være debutant, og at det faktisk er en del år siden jeg skrev den! Håper jeg har utvikla meg litt, selv om jeg er usikker på om jeg klarer å hamle opp med de "tricky" vendingene og finurlige tingene jeg fant på i bok nummer 1... He-he...

En annen ting som forundrer meg litt... Det er hvor forskjellig folk oppfatter ting! Feks Johnny... Noen har jo enormt sansen for han, og sier at de nesten ble glad i han... Mens andre nesten freser over hvor "dum" og lite tak det er i han... ;-)) He-he...
Meningen var at han skulle være en rolig, sindig og stødig gutt, som bare var snill og omtenksom overfor alle... Litt moro å se hva slags bilde folk danner seg... ;-))

Men felles for alle er heldigvis, at de liker boken og har kost seg med den! Da skal jeg slettes ikke forlange mer!! :-))))))))))))   

Konkurranse gave!

I dag kom gaven fra Tina`s konkurranse på Lykkeliten bloggen! Det var som dere ser en bok, et krus og et lys. Har allerede begynt å lese litt i boken, selv om jeg har en haug med andre her og. At den ikke var så tykk, og med god størrelse på bokstavene tiltalte meg nok litt... ;-) Tusen takk, Tina ! Jeg ble kjempeglad! :-)

En "ny" oppdagelse...

I dag var jeg i tålelig god form når jeg sto opp... Det endret seg dramatisk, etter å ha drukket Noka, sammen med melk! Da falt energien drastisk, og har fått skikkelig magesmerter... :-( ERGO så kutter jeg meieriprodukter framover, for å se om det vil ha effekt...

En annen oppdagelse jeg gjorde, var at folk med SLE ikke skulle bruke kosttilskudd. Bare Omega fettsyrer, Magnesium og Kalsium og sånt...Og jeg som lasser i meg en haug, men synes eg. jeg har oppdaget at det bare senker energi nivået... Jammen, mye å tenke over gitt... !! Mye tips å hente på Norsk Reuma forum! :-)) Skal se det blir skikk på denna råtne kroppen etterhvert også ? :-PP

Skisko på vift...

Siden jeg vet det er dyktige synske innom her, ber jeg om hjelp! ;-)

Er på leting etter de "gamle" skiskoene til Sander... Hvor pokker har de gjort av seg? Ei venninne ønsker å kjøpe de! Noen tips ?

Torsdagsvask... :-(

I dag våkna jeg bittelitt mer uthvilt, og det er deilig ! Kroppen er grei, ikke spes. vondt noe sted... Men vet grunnen... Modifenac! De tablettene er himmelsendte! Det pussige er at jeg hadde aldri fått de av legen min, OM det ikke var fordi jeg ba om de... Har en kollega med Bechterews, og en gang jeg hadde så vondt at jeg trodde jeg aldri skulle klare natta, ga han meg dem... Smertene forsvant i løpet av en times tid! Utrolig!! :-)) Om det virkelig hadde vært fibromyalgi, så ville de ikke ha fungert! Modifenac er nemmelig betennelsesdempende, og fibro er ikke betennelse... Da jeg nevnte det for legen på mandag, var han enig i at dette underbygger Lupus, SLE... For som dere sikkert har fått med dere, er det betennelses tilstander i kroppen... Modifenac varer i 12 timer, og har man bivirkninger av dem, varer de like lenge... Det får heldigvis ikke jeg! I starten hendte det at magen ble litt ugrei, men det har blitt borte... Problemet er at disse tablettene også gjør meg tettere i brystet, så det blir et valg mellom 2 onder...

I dag må jo overskuddet jeg har brukes til helgevask... :-( Kunne ha vært mye annet jeg hadde hatt lyst til å bruke den på, men sånn er det... :-(  Må bare passe på å ikke overskride grensene mine, for da blir ikke morgendagen god... Nok sykdomsprat, det var ikke det bloggen skulle brukes til! :-/

Ha en nydelig dag, alle sammen! :-))

onsdag 3. mars 2010

Hva kan gjøres?

Om man tar utgangspunkt i at det er Lupus, SLE, som feiler meg, så er det spennende å se hva som kan gjøres... Det blir mitt nye forskningsopplegg... ;-)

Det som er utløsere er:
-Røyking!  Ja, jeg kan slutte... Og skal...
- Kunstige søtningsstoffer. Vil savne brus og suketter i te, men ikke umulig det heller...
- Burde kanskje ha kutta ned på meieriprodukter? Ikke umulig, men en liten utfordring, siden jeg bruker en del melk og youghurt... Men verdt et forsøk!
- svinekjøtt- Det bruker vi en del av, men det er ingen umulighet å fjerne en del av det iallfall...

Det som er bra:
- Fiber! Noe jeg har brukt ekstra av...
- Omega fettsyrer- bruker allerede.
- C-vitamin- der kan jeg øke...
- Kosthold- er egentlig veldig bra nå, men mulig det vil være greit å unngå en del svin... Lever temmelig lavkarbo, og det er visstnok bra!
Trene- Noe jeg har gjort, men som jeg føler har kjørt meg lenger ned... Men skal begynne litt forsiktig igjen, bare jeg har bittelitt energi til det...


Ellers er det en del tabletter som skal ha gunstig effekt, men de får jeg nok ikke før det er helt på det rene... Bl.annet en type Malaria tablett, av alle ting... Kortison... Har faktisk tatt en i dag, men den har ikke slått så positivt ut... :-/

Ut å lete mer... ;-)

En vanlig dag...

Hva er eg. en god dag for meg....? Eller en god periode? Det virker nok ikke så vanskelig å svare på, men det er det faktisk! Det må tenkes nøye igjennom... :-P

Det er kanskje når jeg kan stå opp om morran, og føle et snev av å være uthvilt. Orke å ta en dusj, og pusse tenna uten å bryte meg av kvalme, få gjort unna litt husarbeid, uten å føle at man vasser i sirup over golvet. At svetten siler som en foss, er plagsomt, men ikke vondt... Og når smerten er på et akseptabelt nivå, og man ikke har "tannverk" i hele kroppen, da er det er en forholdsvis god dag... ;-P

Det er en ting jeg ikke har klart å lære meg disse årene, og det er å gjenkjenne starten på en dårlig periode og oppbluss av "sykdommen" ( Nå vet jeg jo fortsatt ikke om det er Lupus, SLE jeg har, selv om jeg er 99,8 % sikker! ). Og når jeg kjenner at det har begynt å "butte" i mot, har jeg bare kjørt på, og stått på enda hardere... Med det resultat at man går ned for full telling... Og veien til å reise seg igjen, har bare blitt lengre og har tatt mye lenger tid for hver gang... :-(
Hvor mange sånne skal man tolerere? Består livet bare i å ha nok ork til å utføre en jobb? Hva med å ha overskudd til barn og de nærmeste? Overskudd til å ta vare på seg selv? Det er mange år siden jeg innså at i dette ligger et valg... Å velge hva man skal prioritere... Jeg har dessverre kun ork til en av tingene... Og de siste 5 årene, må jeg med synd og skam melde, at prioriteringen har gått i jobb... Det betyr at jeg har hatt lite av ansvaret for sønnen min, og hans daglige gjøremål... Det har mannen min overtatt! Det er han som får han opp om morran, får han påkledd, gir han mat, og kjører han til skolen. Jeg henter han som regel, og er vi heldig, orker jeg å lage middag. Mannen min rydder etter middagen, sånn at jeg kan legge meg og slappe av et par timer. Da klarer jeg å fungere sånn nogenlunde resten av kvelden...
Jeg hater å legge opp altfor mye planer for en dag, for jeg vet aldri om jeg klarer å gjennomføre det. Det kommer alltid ann på formen, i det jeg står opp... Og har jeg ork og overskudd til å få unna meg mye i løpet av en dag, kan du ta deg fanken på at smellen kommer en dag eller 2 senere... Jeg må alltid hente meg inn igjen, og får jeg ikke gjort det, kommer stjernesmellen... Noe av det mest slitsomme, er det de kallet Fatique, dvs. en totalt utmattende slitenhet... Man er sliten "uten grunn", og bare å stå opp av senga, var den største utfordringen den dagen... Det er jo ikke tvil om at dette har ført til depresjoner i blandt, men jeg kan med hånda på hjertet si, at jeg gjør alt jeg kan for å holde depresjonen unna... Det hjelper meg nemmelig ikke en dritt! Det jeg må lære meg, er å ta vare på meg selv, og å skjønne når varselsklokkene blinker rødt... Der har jeg vært ekstremt dårlig!

Symptomer jeg har som er forenlig med Lupus, SLE :
- Muskel, skjelett og ledd smerter.
- Fatique
- Fingersmerter, og likfingre
- Diffuse betennelser i de fleste indre organer
- Høyt kolestrol
- Danner antistoffer
- autoimmune symptomer
- brystsmerter, og div. hjertesymptomer. Hjertet flyr av gårde, hopper over et slag osv.
- Div. utslett, sommerfugl utslett, utslett og vabler av sol osv.
- Blod og eggehvitte i urin.
- Noen avvikende blodprøver. Varierer veldig hvilke. Fast takst er forhøyede hvite blodlegemer.
- For tykt blod, og blodet koagulerer raskere.
- Celledeling går for kjapt...
- Kroppen angriper seg selv, full beredskap i immunforsvaret.
- Øyesymptomer, tåkesyn, flimrer for øya, svir osv.
- "Tannverk" i hele kroppen.
- lysskyhet
- kvalme og brekkninger (og til tider oppkast)
- voldsom svetting/ nattsvette.
-muskelkramper ( Ble bedre av Magnesium)
- Kalde bein og hender.
- Dårlig blodsirkulasjon.
- Vektproblemer
- Bindevevssykdom, Er som en svamp på å binde vann... Må bruke en del vanndrivende.
- Tykktarmsbetennelse/problemer.
- En del Cøliaki symptomer (undersøkt for det flere ganger)
- Tåler ikke kunstige søtningsstoffer. ( Noen tåles bedre enn andre... Sorbitol er FY, FY... )
- Har kronisk magesår, og overproduksjon av syre.
- Symptomer/plager fra sentralnervesystemet.
- Har skjelvinger, men har ikke funnet ut av hva det kommer av eller fra...
- Forhøyet prolaktinnivå, liten "svuls" på hypofysen.
- Masse "graviditetssymptomer" som feks. brystspreng..
- Sår både inni og utenfor munnen.
- Fikk "svangerskapskløe" på slutten av svangerskapet, som lignet utrolig mye på utslett fra Lupus.
- Har hatt mange utbrudd av utslett, både i ansikt og på resten av kroppen.
- Har hatt mange "anfall" av smerter i brystbenhinnen.
- Blir varm, rød og klør inni hendene...
- Utrolig mye diffuse magesmerter... Ble bestandig sendt til gynekolog! :-( Det var jo betent tykktarm, som var hovedproblemet. Og en svekket lukkemuskel...
- Dovner/sovner vekk i armer og ben. I starten gikk det mest i underdelen av armen/hånden, med lillefinger.

And it goes on and on an on... :-(




Skriver ettersom jeg kommer på fler...

Lupus ?

Såvidt jeg har klart å lese meg fram til, så er dette lekre trynet, typisk Lupus... Masse små synlige blodårer, etter et aktivt sommerfugl utslett, og 3 lekre munnsår på overleppa... Legg også merke til de flotte svette perlene på overleppa, som vitner om den sterkt påkjennende dagens dusj... ;-)

Å leve med sykdom...

Særlig noe som ingen har visst hva er, har ikke vært morsomt... Det man med beste vilje kan si, er at det har vært interessant! ;-) Det har tvingt meg til å finne ut av ting selv, og pr. i dag, kan jeg nok mye mer om hvordan kroppen fungerer, enn ganske så mange andre... Dessverre har ikke det bestandig vært nok! Jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd på meg, men fordi det er interessant for meg selv, og fordi jeg trenger det til jeg skal til revmatolog... Greit å ha tenkt litt igjennom det... !

Som barn var jeg frisk, men meget aktiv... Vi er vel rimelig sikre i dag, på at jeg hadde ADHD, med meget uttalt hyper bit... Jeg klarte aldri å sitte rolig, fikk aldri med meg beskjeder, og hadde vansker med å konsentrere meg. Det var ikke sjelden at jeg ble sendt ut på joggetur, av lærerinnen min! ;-) Og kom tilbake mye roligere, og dagen kunne fortsette...
Da jeg var 6 år (altså før skolestart) fikk jeg hjernehinne betennelse, og hadde ikke legen den gang vært så sikker i sin sak, og reagert så raskt. Hadde jeg neppe sittet her i dag... Den første uka på sykehuset, husker jeg ingenting av, og det jeg tror jeg husker, er bare feberfantasier... Men jeg ble der i 3 uker, og ble vel tilsynelatende helt frisk igjen... ;-)
Etter det var jeg vel ikke sykere enn andre, før jeg kom i tenårene. Dessverre begynte jeg å røyke som 11- åring, så mye kan ha med det å gjøre... Jeg fikk veldig ofte bronkitt, og lungene fikk gjentatte angrep fra det... Fra jeg var en 12-13 år, ble jeg helt avhengig av å legge meg et par timer på ettermiddagen, fordi jeg var helt utslitt. Og skulle jeg fungere resten av kvelden, var jeg nødt til det... Bronkittene ga seg, og jeg hadde noen friske år, fram til en bilulykke i 1988, det var like før jeg fylte 20 år.
Bilen jeg satt i ble klemt mellom to biler, i en fart i 60 km i timen, jeg fikk det de kalte en dobbel nakkesleng. Først i det den bakerste bilen traff min, og så når jeg traff bilen foran. Seteryggen på bilen min knakk tvers av... Derfor er det ufattelig for meg, at forsikringsselskapet mente at jeg skulle ha krabbet uskadet ut... Jeg skulle eg. ha eksamen den dagen, men prøvde å få bilen hjem istedet. Jeg husker nesten ingenting fra turen hjem. Vet jeg kom til meg selv etter noen km, og tenkte jøss, er jeg her alt? Resten av dagen husker jeg ingenting av... Og i årene før ulykken, husker jeg lite av... Det skjedde noe med minnet mitt... Noe av det har kommet tilbake, men mye er fortsatt borte...
Dagen etter kom jeg meg ikke ut av senga uten hjelp... Det strammet så veldig på hver side av halsen, at jeg klarte ikke å røre hodet. I korsryggen hadde jeg en svær hevelse, som var det som syntes best, derfor konsentrerte legen seg om det. Dessverre ble ikke nakken nevnt i journalen, noe jeg fikk lide for under senere forhandlinger med forsikringsselskapet. Det ble funnet blod i urinen, og div. småsaker, som aldri ble lagt vekt på...
Mine eksamener gikk lukt til helvete... Det var vanskelig å konsentrere seg, vondt å sitte lenge osv... Klarte ikke å lese effektivt, og setningene hoppet og danset... :-(
Jeg hadde denne tiden en jobb jeg trivdes godt i, og arbeidet hardt for å klare den. Tok meg mer og mer ut, og nedturen kom da jeg holdt på å få en pasient over meg, fordi korsryggen sviktet. Da følte jeg at nok var nok... Jeg hadde mye lammelser det første året. Sto opp av senga, og gikk rett i golvet, fordi beina ikke ville bære meg... Utrolig skremmende for en 20 åring!! :-(
Jeg fikk 365 symptomer på ting jeg ikke hadde... Og uansett hvor mye prøver de tok, var det kun små avvik i blodprøvene. Blod og eggehvitte i urin. Høyt kolestrol, jeg gikk opp 20 kilo i vekt i løpet av første året, og fikk beskjed om å spise mindre. Hadde jeg spist mindre enn jeg gjorde, ville jeg ha sulta ihjel!! For fakta var, at jeg spiste stort sett bare middag. Kvalme og ubehag, gjorde at jeg ikke orket frokost... Spiste jeg saus og poteter, fikk jeg diare tvert... Begynte å skjønne at hvitt mel og kunstige søtningsstoffer, var min verste fiende. Tilslutt fikk jeg en deldiagnose, ulseriøs colitt, dvs. betent tykktarm.
Jeg fikk mitt første gallesteinsanfall kort tid etter ulykken. Men legen bare lo av meg, og lurte på om han skulle sende meg på psykiatrisk... :-( Jeg hadde så smerter, at venninnen min, var den som måtte prate for meg, likevel trodde han tydeligvis at det var fake... :-(
I denne perioden skjedde det mye, og var sikkert like forvirrende for sykehuset og leger, som for meg... I 1990 ble jeg gravid, og aborterte etter kort tid... Men påståelig som jeg var, sa jeg at jeg følte meg like gravid... Det viste seg at det var en igjen... ! Svangerskapet fortsatte, og jeg kastet opp nesten hele tiden. Tilslutt fant de at jeg hadde kraftig infeksjon, og trodde det var nyrebekken betennelse. Jeg hadde rier i nesten en uke, og sov verken natt eller dag. Tilslutt var jeg så sliten at jeg gråt og ba om sovetablett. Da fikk jeg beskjed om å tenke på den lille!! Dagen etter gikk vannet, og det viste seg at fostervannet var grønt. En liten gutt ble tatt ut under full narkose, og ingen spurte om jeg ville se han... Det plaget meg i mange år... Å sovne gravid, og våkne igjen tom, var en forferdelig sak...
Så fortsatte jeg med div. symptomer og div. smerteanfall, og var aldri frisk... Jeg fikk beskjed om at så godt undersøkt som jeg var, var det ingen som kunne være mer sikker på å være frisk enn meg !! Jeg svarte at det ikke var noen trøst, siden jeg følte meg syk...
Nesten 2 år senere, ble det funnet ut at jeg hadde gallestein! Det var en gynekolog som kom på den geniale ideen om å kjøre ultralyden opp til galleblæra mi. Der lå det 11 åttekanta steiner, og blæra var proppfull! Den var også meget betent, fikk jeg vite senere. Etter å ha truet med selvmord, fikk jeg komme til operasjon. Jeg var den første ved Hamar sykehus, som ble operert med kikkehullsmetoden. Det fortalte de selvfølgelig ikke meg, men jeg følte meg som et dyr i bur, når alle leger kom for å hilse på meg... Kommentarene haglet, hvordan hadde jeg klart å gå med dette ??? Jeg svarte at jeg IKKE hadde det... En annen sa : Gråstein!! Og kastet plastkoppen med steinene bort til meg... 3 uker senere, står det i lokalavisa om en mann, som var EN av de første som ble operert på denne måten! Det var ikke tvil i min sjel, om HVEM som var den første!!! ;-)) Jeg ble operert av en kirurg og en gynekolog, gynekologen fordi det var han som hadde peiling på denne metoden... Jeg er dem evig takknemmelig!! :-))
Men dessverre ble jeg ikke helt frisk da heller, selv om et problem ble borte...
Kroppen fikk mer og mer problemer med muskler og skjelett. Husker ikke når, men jeg fikk hevelse i håndleddene, og store smerter. Hadde ingen kraft i de, og de føltes "trøtte". Dette gikk mer og mer utover fingrene og hendene. Jeg sov dårlig om nettene, og var aldri uthvilt... Når morgenen kom, føltes det som om jeg hadde løpt maraton, og bokset med Tyson samtidig... Etterhvert fikk jeg hodepine, som artet seg på en 7-8 forskjellige måter, alt i løpet av en dag... :-( Kjeven verket som besatt, og jeg begynte å bøye håndleddet ubevisst om nettene, så den venstre hånden lignet Klingen sin... Har fortsatt en kul i skjelettet etter det... Fant ut at det kan komme av en skade i sentralnervesystemet...
Sånn gikk mange år... Ut og inn av leger, behandlinger og sykehus... Uten spesielle funn... Ganske tidlig fant de på en blodprøve at jeg hadde reumatisme, uten at dette ble sjekket videre. I 1994 ble jeg gravid på nytt, og var hardt plaget. Det gikk galt tidlig, da fosteret døde, men det ble ikke oppdaget før på ordinær ultralyd. Denne fødte jeg på normalt vis, og var en liten gutt det også. Morkaken ble sendt inn, og det eneste de fant, var at jeg hadde dannet antistoffer, men "usikker patologisk betydning"...
Jeg har hatt betennelse i nesten alle kroppens indre organer... Jeg er heldig som ikke har hatt det i hjertet!!! Det kunne ha vært livstruende!! Grøss...
Den største forandringen kom da jeg kom til ei dame i Oslo... Moren min hadde møtt henne på en tur til Italia, og hadde hørt henne snakke om "alle barna hun var mor til" !! Min mor var da veldig syk etter å bli bestemor!! ;-)) Enny er ei utrolig flott og flink dame på Grefsen i Oslo! Hun driver med masse forskjellig, og har en eneorm kunnskap om hvordan kroppen fungerer... At hun redda livet mitt, er jeg helt overbevist om!! Da jeg kom til henne hadde jeg hatt 2 eller 3 lungebetennelser på rappen, og immunforsvaret var lik null... Jeg var helt utslitt, og tror at om jeg hadde fått en til, hadde jeg ikke greid det... Hun startet behandling, og satte meg på bl.annet hvitløskur, for å bygge opp igjen immunforsvaret... Hun forklarte meg alt i klartekst, og jeg var overlykkelig for endelig å komme til noen som visste hva hun snakket om... !! En reaksjon jeg fikk etter første behandling, var å gråte... Jeg grein, og jeg grein, og visste ikke hvorfor... Det var rett og slett løsning av blokkeringer, tror jeg... Det rare var at dessto mer jeg grein, dessto sterkere følte jeg meg... :-)) I 7 år gikk jeg i behandling hos henne. Noe moren min kosta hele veien... Enny fjernet en svær kul i nakken, som røntgen hadde konkludert med at var forenlig med MB Sceuermann, en sykdom som jeg UMULIG kunne ha!! Kulen er iallfall borte, og smertene i nakken ble mindre, og hodepinen er mer eller mindre ikke tilstede lenger. Fra å ha gått fra å ha et smertehelvete hele tiden, er det nå mer periodevis... Nå går det på gode og dårlige perioder. I 1998 ble jeg gravid på nytt, og gynekologen som hadde fulgt meg i noen år, satte meg straks på Albyl-E, altså blodfortynnende... Dette svangerskapet endte i en sønn, som er i sitt 12 år... :-)) Han ble født med litt uregelmessig hjerterytme, og de skremte nesten livet av oss... Han er en utrolig frisk gutt, med et "snev" av ADHD, som går mest på konsentrasjon og fokusering... Det med hjerterytmen, finner man ofte på unger født av mødre med Lupus... Og Albyl E er faktisk den behandlingen man bruker under svangerskapet, når moren har Lupus... Utrolig at de faktisk var så framsynte!! :-))
Jeg har veldig tykt blod, og blodet mitt koagulerer veldig kjapt... Så blodpropp er en overhengende fare... Jeg bruker blodfortynnende innimellom, for å holde blodet litt tynnere...
Jeg fikk vite for bare få år siden, at de hadde satt en diagnose til på meg, som de aldri fortalte om... nemmelig PCOS... Dvs. at man i fruktbar alder overproduserer egg, og danner cyster. Derfor går lagrene tomme mye raskere enn hos friske...
Jeg fikk også psoriasis da jeg var yngre, den jeg har kalles Pustlar psoriasis, og setter seg under beina og i hendene. Jeg ble kvitt det en periode, men det kom tilbake i 2005, og siden har den vært konstant. Heldigvis har jeg det nå bare under beina. Dette kommer av at celledelingen hos meg er 4 ganger så rask som hos friske, og det blir en opphopning av døde hudceller, som danner tykk og tørr hud... For et par år siden, var det så ille at det bare sprakk, og jeg klarte ikke å gå... Da ble jeg satt på Metroxat, som er en svak cellegift kur... Det eneste som fjerner psoriasissen helt, er Prednisolon, dvs. kortisontabletter, men det kommer tilbake, når jeg slutter på dem... :-(  De kaller det en autoimmunsykdom, men klarer ikke å finne ut av det...
Så totalsummen er enkel synes jeg... Jeg finner det meste av dette i en årsakssammenheng med Lupus, SLE, som er en autoimmun sykdom, hvor kroppen går til angrep på seg selv... Noe jeg har opplevd hele veien... Akkurat nå har jeg halsvondt, og 3 nydelige munnsår på overleppa. ( Munnsår og sår i nesa hører med til Lupus) I hele fjor vinter var jeg plaget med sår i nesa. Jeg har veldig tørre slimhinner i nesa... Jeg har masse synsforstyrrelser og tåkesyn, og av og til svir øynene helt grusomt. (Også Lupus symptom). Har masse muskel og leddsmerter som flytter seg rundt. Blir bedre av Modifenac, som er betennelsesdempende. Har jo fått diagnosen Fibromyalgi, men på det, vil ikke Modifenac ha noen effekt, siden fibro ikke er betennelse...
Prøvene fra forrige måned viste fortsatt forhøyede hvite blodlegemer ( dette er stikk i strid med Lupus, hvor man heller skal ha for lite... ?? ) Og et kolestrol på 7 ! ( Høyt kolestrol er forenlig med Lupus) Bildene av spiserøret var normale... Nå venter jeg bare på innkalling til revmatisme sykehuset på Lillehammer, hvor de skal få kjørt seg denne gangen! Det er mye mer å skrive om div. fortsatt, men jeg får se om jeg tar det videre senere... Orker ikke mer nå...

Har du klart å henge med? Da er jeg imponert! :-) Og da fortjener du en flott dag!! :-)

tirsdag 2. mars 2010

Passert 1000 besøkere...

Siden oppstart 19.januar, har bloggen nå hatt over 1000 besøk... Og det er "unike" besøk, siden du telles kun en gang pr dag... Utrolig bra !! :-)) Grattis til både dere og meg!! :-))

Bokstavelig skinner sola !!

Hurrrraaaa... I dag skinner sola, på flere ting!! Sola gir vår og påskestemning, og det er en herlig tid! For et par uker siden streika girkassa på vår bil nr.2... Den var ikke til å rikke, og vi så for oss 10-15000 kr på kost... :-(( I dag skulle jeg prøve å få den på verkstedet, og få sjekka det ut... Da fungerer girkassa helt som vanlig!! :-)))))))))))))))))))))))) Det var utrolig deilig!!! Ble så glad... Men ingen har svar på hva som egentlig skjedde... ??? Frøs den??

Nå må jeg få gjort litt i huset! :-)

mandag 1. mars 2010

Røntgen og lege...

Hmmm... Jeg ga litt blaffen i å være fastende, da jeg trodde jeg bare skulle ta røntgen  av halsen... Der dreit jeg meg ut! Det var av hele spiserøret og magesekken... ! De sa ingenting, så håper kaffen og røyken, hadde reist videre... :-/  De var jo 20 min forsent ute, så jeg ringte legen å sa fra... Etter å ha gulpa i meg masse drit i form av kontrast og bruspulver, var det fryktelig behagelig å stresse og løpe til legen... Men han måtte ikke vente mange minuttene da!
Fikk jo lagt fram mine tanker om Lupus, SLE med fibromyalgi. Han var veldig enig i at det virka veldig sannsynelig, og var veldig glad for innspill. Så jeg blir henvist på nytt til revmatisme sykehuset på Lillehammer, og han skulle leke detektiv i gamle prøver som kunne underbygge det. Jeg kommer stadig på nye episoder, som rett og slett er typisk for SLE... Jeg får det også til å rime med alle abortene jeg har hatt, da jeg har danna antistoffer. Dvs. at immunforsvaret mitt oppfatter egg/ foster som inntrenger, og går til angrep på det. :-( Ved SLE er jo immunforsvaret på høygir, og går til angrep på eget vev. Jeg har jo hatt utrolig mange betennelser i indre organer. Hadde jeg fått det på hjertet, kunne jeg ha vært ferdig... Det forklarer også hvorfor de betennelsesdempende Modifenac hjelper meg så godt. På fibromyalgi skulle de ikke gjøre det, siden det ikke er betennelser. Men det vet jeg jo at jeg har tilstadighet, utfra blodprøver. En av de typiske tingene ved Lupus, er et såkallt "ulvebitt", sommerfugl utslett over nesa. Dette hadde jeg antydning til i dag også, siden jeg valgte å ikke sminke det vekk... Da jeg hadde lungebetennelsen før jul, var det mye verre, men jeg klinte på pudder, da jeg var hos lege. Dumt! Samtidig hadde jeg utslett på brystkassa... I fjor fikk jeg vabler av sola, og noe av det utvikla seg til kjøttsår. Også typisk for Lupus. Så er det det jeg har, må jeg unngå direkte sol... Farvel til brunfargen liksom.. :-( Gjett om det vil bli testa ut da... :-/ Det er også masse mere, særlig verkende fingre, ledd, skjelett og muskelplager.    Nyrene mine er dårlige, så jeg har ofte veskeopphopning i kroppen. Og to ting som er SLE symptomer fra nyrene, er blod og eggehvitte i urinen, noe som har vært min følgesvenn i ca 22 år... Jeg vil ikke forstå noenting, om de klarer å avkrefte dette... Dessverre... :-(  For Lupus, SLE er ingen trivlig sykdom, den er direkte livsfarlig! Får man betennelse i feks. hjertet eller nyrene, kan det ta livet av deg... Mange må ha nyretransplantasjon osv... Alt i worst case selvfølgelig... Men det er skremmende å tenke på at før i tida, ga de deg ca 5 år å leve, fra du fikk diagnosen... Har nok levd lenge på overtid jeg da... :-P For jeg tror jeg har hatt den lenge, minst i 22 år... Kunne ha skrevet masse mer om det, men det er da noen av mine tanker rundt det...

Ha en flott kveld ! :-)

400 gram

Kun 400 gram ned i forrige uke, men det må jeg si meg fornøyd med! Jeg fikk nesten ikke trent, og var borte på besøk... Nå er det 1,4 kg igjen til 20 kg er borte! :-)) Håper på å være litt flinkere denne uka!

I dag skal jeg til lege, og er litt spent på utfallet!

Ha en nydelig dag, alle sammen! :-))  

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails