Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen...

Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen... -Lena Ranahag

Om meg

Bildet mitt
Ringsaker, Hedmark, Norway
Mor,kone,forfatterspire,alternativt tenkende,medium,kanaliserer, husrens og hobbymaler. Er i mitt ess, om jeg kan uttrykke meg kreativt på noe vis...

tirsdag 12. oktober 2010

Husrens

Jeg føler meg virkelig priviligert i blandt...! :-) Og det er når jeg får mulighet til å hjelpe ånder som har venta så lenge på å få hjelp! Den kjærligheten de sender i det de er i ferd med å gå, kan ikke sammenlignes med noenting. Den er enorm! :-))
Jeg var litt spent siden mannen som var der, hadde vært veldig fysisk av seg... Han hadde vist seg flere ganger for den lille husfruen, og han som hadde bodd der før hadde opplevd noe ganske spesiellt.. Mannen hadde drevet med dyneløft! ;-) Dette hadde irritert han som bodde der, og hadde bedt han gi f... i det... ! Han ble jo kald på beina, må vite! ;-) Da hadde han løfta madrassen istedet! ;-) *leeeeer*

Men gårsdagens husrens var særdeles lett... Var veldig spent, siden sønnen min var med for første gang! Jeg forhørte han flere ganger, OM han virkelig mente at han ville være med, noe han var bombesikker på! Han hadde strenge formaninger om å gå ut, om det skulle skje noe som skremte han... I ettertid lurer jeg litt på om det var litt hans fortjeneste at ting gikk så sinnsykt rolig for seg??
Da vi kom dit, var det sterke energier som møtte oss allerede ute, og en kraftig fornemmelse av å bli i iakttatt... Likevel var det ingenting skremmende i det... Har vært på steder hvor åndene møter meg i døra, og jeg ikke klarer å sette ned beinet på innsiden av dørstokken... Her var det ingenting sånt, følte meg veldig velkommen! Åndene hadde tatt plass på kjøkkenet, noe som var litt merkelig, siden mannen egentlig holdt til i 2.etg. En liten kontroll ble gjort av moren til den lille husfruen, og 2.etasje var like tom som jeg hadde funnet den... De sto rett og slett klare og ventet, som 2 lydige hunder, sammenligningen slo meg der og da... De som bodde der hadde ikke merket damen som også var der, men moren hadde nok det.
Å føre henne over var lett, og både jeg og den lille husfruen ble veldig påvirket av henne, og måtte tørke  vekk noen tårer... Jeg syntes hun sa noe lignende som: Endelig hjelp etter 67 år.. Men ble litt i tvil, da jeg etterpå fikk høre at det hadde dødd en dame i 1966-67... Jeg hadde fått mange opplysninger på en mann på forhånd, men det var ikke mye av det som kunne bekreftes... I og for seg spilte det liten rolle, siden de tydelig bare var fanget i en dimensjon de ikke ville være...
Mannen tok mye lenger tid, mye på grunn av frykten han hadde for hva som ventet han. Det er helt sykt å sitte sånn å vente, for åndene har ofte litt sånn zombiegange, de går liksom i sirup, slow motion. Så jeg er imonert over hvor kjapt og greit det går på tv... :-P Klarer aldri å la være å fleipe litt når dette pågår... He-he... Åååå kom igjen nå, kjappa på litt osv... Er det min egen forestillingsevne som gjør denne treigheta, så må jeg øve på å være kjappere... ;-)
Moren til den lille husfruen, har vært min venninne de siste 16-17 åra, og vi har foretatt noen husrenser sammen. Vi utfyller hverandre på en unik måte... Hun SER, men kommuniserer ikke. Jeg kommuniserer, men ser veldig lite... Egentlig greit, hadde vel blitt litt voldsomt er jeg redd... Men jeg føler meg mer og mer klar til å se, så jeg både håper og tror at det vil komme mer og mer etterhvert... Har jo gjort det før...

Etterpå renset jeg beboerne og da kom moren til den mannlige delen av beboerne i huset igjennom... Jeg tror han ble litt overrasket over et skår på nesten 100 %... ;-) Så det er godt mulig han er litt mer "beliver" i dag enn i går...

Sønnen hadde en flott opplevelse, og er fast bestemt på å være med på fler. Han hadde sett litt, men det mest merkbare sa han at var da de var borte... Det hadde vært godt merkbart! Det er som om lufta åpnes liksom... Det er en veldig merkbar forskjell, som er vanskelig å beskrive... Jeg føler det nesten som om jeg sperrer opp øynene, og ser for første gang... Mulig det er fordi jeg bruker det tredje øyet, mens jeg holder på, men etterpå bruker de fysiske? (  JEG SA JO DET VAR VANSKELIG Å FORKLARE!! ;-) )

Det blir spennende å høre framover, om hvordan de opplever huset nå i ettertid! Og jeg gleder meg til neste husrens! ;-) Ååååå jeg ER så heldig!!! :-))))))))))))))))99

2 kommentarer:

  1. Så greit dette var!Kjekt at alt gikk så bra! Klem Ate

    SvarSlett
  2. Ja, det var en flott opplevelse! :-)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails