Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen...

Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen... -Lena Ranahag

Om meg

Bildet mitt
Ringsaker, Hedmark, Norway
Mor,kone,forfatterspire,alternativt tenkende,medium,kanaliserer, husrens og hobbymaler. Er i mitt ess, om jeg kan uttrykke meg kreativt på noe vis...

søndag 31. januar 2010

Bokomtale

Ble så glad i dag !! Har fått en super bloggomtale på boken! Den er akkurat sånn jeg selv opplever boken! Og som alle de andre tilbakemeldingene går på, som det begynner å bli mange av! ;-)

http://beatelill.blogspot.com/2010/01/lettlest-og-underholdende-krimdebut.html

lørdag 30. januar 2010

Grand Prix

Alle de 4 som er igjen nå, hadde fortjent en plass i finalen... Utrolig urettferdig sånn det blir gjort nå... Burde vært alle mot alle, på de 4 siste...

Uansett så håper jeg A1 vinner !! Heia, heia... ;-))))

fredag 29. januar 2010

Nessie- Uhyret i Loch Ness

Hva tror dere om dette da? Det er jo tydelig at det er noe "ukjent" ? ;-)

http://www.youtube.com/watch?v=mSOvS4-bgl0&feature=related

Musikk

Jeg har alltid elsket musikk... Her er noen av de fineste jeg vet... Og det finnes så utrolig mange fler... ;-)

Chris Gaines- Lost in you
http://www.youtube.com/watch?v=L1h9Nm3ZsEI

Normann- Lagløst land <3
http://www.youtube.com/watch?v=Plyph1dh4E4&feature=player_embedded

Bens brother- Let me out
http://www.youtube.com/watch?v=sPe4_nFmW18

Sade- By your side
 http://www.youtube.com/watch?v=xiZEtZcKQUU

Morsomme skilt uke 4

Noen er litt VEL kravstore... ;-) Skilt nummer 9... Se og le...

http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=589014

Konkurranse

Inspirert av andre bloggere, så kan jeg jo lage en konkurranse for moro skyld! Den er åpen for alle, og går til 15.februar... Premien er en signert utgave av boken min. Har du den allerede, er det jo en fin gave også!
Skriv deg på under dette innlegget.
Eneste kriteriet, er at du legger deg til som følger, og gir en eller annen slags kontaktinfo...
Les om boken på : http://www.123hjemmeside.no/isinhandbok

Vinneren blir trukket 15.februar.

Lykke til!

De forskjellige typer ånder :

Kilde: Annes åndegate  -

 http://www.rhiannon.no/ord_og_uttrykk.htm


Fant denne beskrivelsen av de forskjellige typer ånder/ energier... Den stemmer bra med min erfaring også!

FORSKJELLIGE TYPER ÅNDER :



Bankeånd - Denne ånden kan romstere, dører som slamrer, høre skritt, banking i vegger, de kan styre el. apparater, lys osv.

I enkelte tilfeller kan den tappe mennesker for energi som igjen kan føre til hodepine, svimmelhet og kvalme.

Som oftest er den stedbunden og hendelsene skjer på ett fast tidspunkt og den beveger seg i faste baner. Aktiviteten er sterkest mellom 02.00-05.00.



Slepeånd/klebeånd - Den er ganske lik bankeånden men vil følge og gir ikke slipp på deg.

Og er den vanskeligste ånden å fjerne.



Poltergeist - Poltergeist (fra tysk) eller en bankeånd er i parapsykologien ikke en ånd i tradisjonell, religiøs forstand i og med at det verken har en sjel eller kommer fra den andre siden (døde mennesker). Et poltergeist er en ren energi som dannes av et menneske som gjennom lengre tid har undertrykt følelser som angst, frykt, sinne osv. Disse følelsesmessige energiene absorberes av omgivelsene inntil de får en egen dynamisk energi som kan minne mye om en tradisjonell ånd eller spøkelse. Poltergeists er kjent for å lage lyder, banke på vinduer eller dører og angripe mennesker fysisk. I Norge er de mer kjent under termet bankeånd.



Gjenganger - Er en materialisert energi som sitter fast på ett sted (gjengangeren er ikke en ånd ).

Det er forskjellige årsaker til dette.

Kan være grusomme hendelser som drap.

Eller en person som har gått en fast rute gjennom ett langt liv som setter igjen energi i tak, vegger, gulv og gjenstander.

Da energien er på topp kan du se den danner en skikkelse som glir lydløst gjennom rommet og forsvinner. Den viser seg på samme måte hver gang.

Og går du inn i energifeltet så blir man iskald

Dette vil man også kjenne både ved bankeånd og slepeånd/klebeånd også.

Spiritisme

Da jeg var ungdom, var spiritisme nesten en moteting... Alle holdt på med det i en periode, og opplevelser med det ble ivrig omtalt på skolebussen. Vi brukte da baksiden av en plakat jeg hadde på veggen, og et vanlig kjøkkenglass. Hele alfabetet ble nedtegnet, ja og nei, og tallene 0-10... De fleste gangene, fikk vi nok ikke til... Men moren min, gikk hver gang vi holdt på... Hun nektet oss ikke, men bare ville ikke befatte seg med det... Hun hadde hørt nok skremselshistorier om det! Jeg ble litt overraska over hennes reaksjon...
Men en dag fikk vi det visst til, tilgangs....
Svarene vi fikk opp, var både uventa og overraskende! De var også av en sånn karakter, at ingen av oss hadde nok IQ, til å finne de på... Vi beskyldte hverandre for å skyve på glasset, men når alle slapp, gikk det av seg selv! Det var en skrekkblanda fryd... ;-) Minst et av svarene var meget overraskende... Vi spurte hvem hun ene kom til å bli sammen med... Vi fikk et overraskende navn. Hun visste ikke hvem han var engang... Men ganske riktig, noen måneder senere, ble hun sammen med han, og var det i en 2-3 år. Nå kan man kanskje påstå at hun hadde det i bakhodet, men hun hadde glemt hele greia! Jeg minnet henne på det i ettertid. Helt ærlig tvilte jeg veldig på om det var sant, fordi disse to kunne vel sies å være en dårlig match... Men en dag kom hun, og hadde blitt sammen med han...

Når sant skal sies om spiritisme, så er det en skummel lek... Særlig om man ikke behandler det med respekt! Man åpner opp mot åndeverden, og du har ingen kontroll på hvem som kommer igjennom... Og når man ikke har peiling på hva man driver med, kan det få uante konsekvenser... 
I mitt tilfelle resulterte det i en klebeånd, som satt på i 23 år, og ble fjernet først for en 3-4 år siden. Det var ikke så merkbart at han var der, FØR han var borte! Jeg fikk vite hvem han var, og det i seg selv, overbeviste meg, om at det IKKE finnes tilfeldigheter. Forteller jeg det, må jeg blande inn flere, og det ønsker jeg ikke. Men ihvertfall en smerte mellom skulderbladene jeg hadde gått med like lenge, er nå borte, og har aldri kommet tilbake... Av div. årsaker surrer han nok rundt her fremdeles, men nå i en annen form, og ikke PÅ meg... Og det er han velkommen til! ;-)) NO HARD FEELINGS! ;-)) He-he...  

Ukas kilo og cm opptelling

I dag var det tid for ukas opptelling, og den skuffa ikke... ;-) Har ikke gjort noe særlig innsats i denne uka, så det er ikke lov å vente seg noe... Men det var 1 kg ned og hele 24 cm !!! Tjoooohooo... (Cm er målt ut fra mange plasser fra halsen og ned) Tror det som gjør mest susen, er at sukkernivå er svært lite, mager middag, og nesten ikke brus... Og helt ærlig har jeg ikke akkurat slitt for det heller... :-)) Totalt ned siden august- 09, er 16 kg.
I går fikk jeg sønnen til å ta bilde av meg, og det var deprimerene å se... Fortsatt like feit! Så tilslutt måtte jeg finne et FØR bilde, men da var det ganske tydelig hvor de 16 kg har sitti hen også... Så mye er gjort, men det er masse igjen også! Men jeg er på vei! ;-)

torsdag 28. januar 2010

Royalty...

Måtte le litt, men jeg synes det faktisk var bra jeg... På en knapp uke i desember, var det solgt 14 bøker via forlagssentralen, ergo 613 kr til meg... ;-) He-he... Når man legger til mine ca 150 i desember, så er det et brukbart salg på 2 uker... Men rik blir man ikke assa... ;-)

Nissen

Må innrømme at jeg har tenkt litt på hvor lurt det er å fortelle dette... ;-) For har dere vært i tvil om jeg er ved mine fulle fem, så fjerner jeg vel all tvil nå... !! ;-)) Men jeg sverger, det er faktisk helt sant, jeg VET hva jeg så...
Det var like før jul i 2007, og faren min pesa oss litt med at vi skulle fortelle sønnen vår, at nissen ikke fantes. Vi hadde klart å overbevise han i 9 år, og nå skulle vi ta fra han dette... Må si jeg kvia meg mye, men vi skulle feire jul hos foreldrene mine, og det var litt styr å få tak i en... Jeg tok mot til meg en kveld, og prøvde så godt jeg kunne å si det på en fin måte... :-/ Det gikk som det måtte gå, ungen ble fly forbanna, og hylte og skrek... Etterhvert putta gubben på, at forresten finnes ikke tannfeen eller påskeharen heller... !! Og han bælja enda mer... Da han kom på at tannfeen hadde han jo sett!! Jeg hadde akkurat fått putta penger i glasset, da han kom. Døren sto oppe, og det kom et vindkast som slengte den igjen... Ergo da gikk tannfeen! ;-)
Han roet seg jo etterhvert, og da han la seg, kom han og tok rundt meg og sa han var glad i meg likevel... <3

Jeg tror klokka var ca 2 om natta, da jeg våknet av at noen ristet i beina mine, skikkelig voldsomt. En rar og merkelig risting, som jeg aldri har vært borti hverken før eller siden. Da jeg får summa meg litt, titter jeg ned i sengebena, og ser rett i et ansikt. Jeg rakk ikke bli redd en gang, før h*n sier sint: "Jasså, du sier at vi ikke finnes du!" Jeg rakk verken å svare eller noe før h*n var borte. Jeg ble mildt sagt litt satt ut, så jeg sto opp og tok meg en røyk... Jeg vet ikke sikkert hva slags kjønn den hadde, men jeg tror kanskje det var en dame. Hun var ganske liten, kanskje ikke mer enn en 30-40 cm. Selv om de ligner mennesker, så ser du liksom at de ikke helt er det heller... Det er liksom litt andre trekk på dem... Særlig nesa, er mye rundere enn hos mennesker. Om det er sant at de kan bli 400 år gamle, så var nok sikkert hun en 2-300 år også... ;-) Hun var egentlig ganske glatt i huden, men med dype rynker og furer... Litt store øyne. Men noe særlig hår hadde hun ikke...
Jeg fortalte det til sønnen dagen etter, som var godt fornøyd med nissens hevn... ;-)

Så kanskje poenget med denne historien, er å be nissene om unnskyldning! For ja, jeg vet nå at de finnes, MEN at julenissen bare er sprøyt! ;-)) Så UNNSKYLD, fru nisse ! ;-))

Alver

Må innrømme at jeg har hatt, og delvis har problemer med å tro på diverse skapninger... MEN jeg har måttet reversere mye, så jeg ender alltid på " heaven knows"...

Dette bildet er tatt av en venn av meg, Andrè Tilley, og ligner faktisk en liten Tingeling... :-) Ingen som har klart å finne noen annen forklaring ihvertfall...

http://www.locolobo.net/andre/alv.jpg

Mercur i retrograd...

Er det noe i det? At med Mercur i retrograd, så blir det problemer med kommunikasjon svikt feks ? Tenker litt på det i dag, siden det er så utrolig mye brudd i parforhold for tiden. Synes det er noe nytt hver eneste dag nå... De ene etter de andre flytter fra hverandre... Ville de ha prøvd en stund til, OM de hadde visst? Nå er det jo mange årsaker til at folk går fra hverandre, men jeg tenker særlig i de forholdene, hvor de ikke evner å forstå hverandre... Tenk å kunne sagt, slapp av, det går over, det er bare MERCUR i retrograd... ;-))   

Hvordan boken ble til...

Allerede da jeg var en 14-15 år, tenkte jeg at en dag skal jeg skrive en bok... Samme tanken hadde jeg mange ganger etter det. Men jeg gjorde ikke noe forsøk på det. Hvor tanken egentlig kom fra, har jeg begynt å lure litt på? For det var liksom ikke sånn at jeg gikk med en stor  drøm om å bli forfatter heller... På skolen var jeg glad i å skrive stil, men oppnådde bare sånn helt greie karakterer på dem. Jeg hadde lite skrivefeil, og historiene var tålelig gode. Hadde jo lagt all min flid i dem, så det var litt skuffende. På gymnaset spurte jeg tilslutt, om hvorfor ikke karakterene ble bedre... Jo, det var fordi stilene mine var for lik en ukebladsnovelle! Jeg ble litt overraska, og lurte på hvorfor det var feil??? Var ikke det heller et bevis på at den var bra?? Selv opplevde jeg det som et kompeliment, og forvirrelsen var total... ;-)
Det skulle enda gå mange år, før jeg satte meg ned for å starte på en bok. Men en dag bestemte jeg meg, for at nå var tiden inne til å prøve. Men hva slags sjanger skulle jeg velge? Bestemte meg for krim, og "Proffen" dukket raskt opp... Begynte da å skrive om en fotballproff, som var bosatt i England. Etterhvert som jeg skrev, dukket den ene ideen opp, etter den andre. La den vekk i lange perioder, og skrev som en gal i andre... Plukket opp ideer i mitt eget liv, og brukte en del av det i boken. Mannen min var også til god hjelp i ide utviklingen, og i det hele tatt var det ganske så morsomt iblandt!! :-)) Jeg følte at jeg måtte skrive det i en litt annen vinkel, enn fra en etterforskers ståsted, for det hadde jeg jo ingen peiling på. Så ironisk nok, ble det fra morderens istedet! ;-)
Etterhvert begynte jeg å ane et visst potensiale i boken. Og en eldre mann, fikk overtalt meg til å la han lese den! Jeg var grusomt spent på hva han ville si... Dagen etter kom svaret: – Nå er jeg SUR på deg nå! Jeg ble helt perpleks, og lurte på hvorfor... – Jo, det var fordi jeg hadde tatt nattesøvnen hans! ;-) Han hadde ikke klart å legge den vekk, og hadde lest til klokka 4 om natta. Så lurte han på hvordan hjernen min fungerte, som kunne komme på et sånt plott!! Og jeg måtte love han å sende den til et forlag, for denne ville bli gitt ut, det følte han seg bombesikker på!
Jeg valgte meg ut en venninne, og et par til. Og tilbakemeldingene var omtrent det samme! :-)
Jeg valgte meg ut Cappelen, og sendte den til dem. De returnerte ikke manus sto det... Og det kosta meg 300 kr, og sende den. Noen uker etterpå, fikk jeg alt returnert, med et hyggelig brev, og oppfordring om å sende det til et annet forlag. For boken var bra, men passet dessverre ikke inn i deres utgivelsesplaner... Da sendte jeg det til Juritsen forlag, og fikk et like hyggelig brev der, med samme oppfordring... Det sa seg selv, at det begynte å bli dyrt å sende det att og fram, så boken ble lagt vekk... Helt ærlig, så tror jeg noen av historiene mine, var litt for sterke for utgivelse på det punktet... Men tidene forandrer seg...
Akkurat hva som gjorde at jeg i 2009, fikk tanken om å prøve på nytt, beholder jeg for meg selv! ;-)
Men jeg fikk gubben til å rigge opp den gamle maskina, så jeg kunne hente ut manuset. Leste gjennom det på nytt, og lekte med tanken på å gi det ut på Licentia forlaget. Samtidig sendte jeg det til Forlaget Norske bøker. Der ville jeg iallfall få en konsulent uttalelse! Og det var et nåløye du måtte igjennom! Litt mer stas, enn å gi ut selv! :-)
På bare noen dager, var alt på plass! Facebook var en flott kanal til dette! Her fant jeg både illustratør, Hilde Amdal Arnesen , http://www.hildesgalleri.com/ og en frivillig korrekturleser, Evelyn Rudi. Tusen takk til begge! Jeg opprettet en hjemmeside, hvor jeg under sterk tvil, la ut noen kapitler av boka. Men det var suksess, og tilbakemeldingene uteble ikke! Nå ville folk lese resten! Facebook gruppe ble opprettet, og har nå nesten 450 medlemmer. (Jeg visste jo at ikke alle disse ville komme til å kjøpe den, noen melder seg jo helt ukritisk inn i alle grupper ( meg selv inkludert ;-) ). Så hvor mange som har kjøpt den aner jeg ikke. Men selv har jeg solgt over 200 bøker.)
Like før jeg skulle sende det til Licentia, kom det mail fra Norske bøker. Tilbakemeldingen var super, og de ville gjerne gi ut boken! Jubelen sto i taket, kontrakt ble skrevet og et par uker etter fikk de manus. De skulle jo være bedre på markedsføring, så jeg skulle slippe alt selv...
Har jo ærlig talt lurt litt på hvilket svar jeg ville ha fått fra de litt større nå? Men da ville det neppe ha blitt bok til jul heller... Under 2 måneder gikk det, og boken kom ut 14 dager før jul! Dette gjorde et stort mersalg, da folk brukte den som julegaver! :-))
Da folk hadde lest, var første spørsmålet, NÅR kommer bok nummer 2? Jeg trodde jeg hadde brent alt kruttet, men begynte på bok nummer 2... Og fant fort ut, at det hadde jeg ikke! ;-) Det var ment til å være en enkeltstående bok, men etter en del sider, oppdaget jeg at jeg holdt på med en oppfølger! Det var aldri meningen! ;-)) Men da kom plutselig ideene på rams... Og ting som kanskje hang litt i løse tråder i nummer 1, kunne besvares i nummer 2... Jeg gidder ikke stresse, den kommer når den kommer... Om den kommer... ;-) Time will show! :-)    

Psykologen

Jeg hadde en morsom opplevelse hos en psykolog.  Det var på et sånn "raskere tilbake" prosjekt... Er vel et par år siden nå... Vet ikke hvorfor, men hos hun jeg hadde vært hos tidligere på dagen, ble det snakket mye om mediumutviklingen min... Kanskje jeg trengte bevis på at jeg ikke var gal? Trodde de ville stemple meg som det i papirene mine. Hun her fortalte at hun trodde litt på det åndelige, men jeg skjønte at hun trengte bevis... Så jeg spurte: Vet du at du har med deg moren din? Hun står rett ved siden av deg! Hun prøvde å være rolig...  Så hører jeg fra moren: "Nå skal vi overbevise henne!" ;-)  Så får jeg : Hvem er Marie? Spør da psykologen om det. Hun blir litt satt ut, men later som ingenting. Hun svarer at det var hun som eide huset de bor i før. Så beskrev jeg huset, og hun bekreftet det. Så spør jeg om de har gjort noen endringer der? Hun sa at det var svært lite... – OG det er hun meget fornøyd med!, sa jeg. Ja, det trodde hun at hun var, svarte psykologen. Trenger jeg å si at denne timen ikke ble helt som vanlig for henne? Hun sa på slutten, at det var den merkeligste timen hun hadde hatt. Og så spurte hun om hun kunne få gi telefonnummeret mitt til folk som kom, som ville ha trengt det. Men det svarte jeg at jeg ikke var klar til.... Angra litt etterpå.

Da papirene kom, var jeg spent på om det ville stå noe om det, men det var ikke nevnt med et ord... ;-)

onsdag 27. januar 2010

Ord til ettertanke

Et barn som får mye kritikk - lærer seg å fordømme

Et barn som får oppleve fiendskap - lærer seg å slåss

Et barn som gjøres til latter - utvikler blyghet

Et barn som stadig får oppleve skam - lærer å kjenne seg skyldig

Et barn som behandles med toleranse - lærer seg tålmodighet

Et barn som får oppmuntring - lærer seg fortrolighet

Et barn som får ros - lærer seg å sette pris på

Et barn som får oppleve ærlig spill - lærer seg rettferdighet

Et barn som aksepteres og møtes med vennskap -

lærer seg å kjenne kjærlighet i verden

Oppfordring!

Denne uken her har jeg lyst til å oppfordre hver og en av dere til å være oppmerksomme på mennesker og dyr i deres nærhet.



*Smil til damen i kassen, smil til buss sjåføren, snakk med side passasjeren din, vær glad på jobb – le og ha det gøy!

*Smil og nikk til tilfeldige forbipasserende!

*Gå på besøk til noen du sjelden/nesten aldri er hos.

*Send en blomst eller ett kort til noen du bryr deg om.

*Inviter noen på kaffe eller middag.

*Hjelp en eldre dame/mann med å bære handleposene.

*Gi fugler mat, enten i hagen eller ved vannet.

*Besøk en eldre slekting.



Smil og vær glad – så skal du se hvor positivt dette påvirker deg!

Husk det du sender ut – får du i retur.

I dag skal jeg begynne!

Tar du oppfordringen og blir med?

Mine 2010 mål !

Jeg er en utrolig komplisert sammensatt person, og jeg mener det... ;-) Det er ikke for ingenting at mannen min sier: Ingen kjenner dagen, før Heidi har lagt seg! ;-)) Det værste av alt, det er helt sant! Men det finnes så mange ting å utforske og så mye jeg er nysgjerrig på, og med det lille snevet av ADHD, blir hverdagen inniblandt veldig spennende... Men får jeg en idè , så gjennomfører jeg den... Iallfall en eller annen gang! ;-P Er litt flink til å utsette til i morgen av og til, mens andre ganger gjennomfører jeg planene for hele uka på en dag!
Så planer for 2010 har jeg absolutt, og målene er mange! :-)
1. Først og fremst er planen å gå ned i vekt, og å bli frisk... Forferdelig irriterende at jeg ikke blir bra igjen! :-( Det hemmer meg ganske mye, i alt det andre jeg har lyst til! Nå har jeg tatt røntgen, og jeg kommer til å forlange videre undersøkelser av legen over helga... Kan umulig være riktig at det skal være sånn..!

2. Få markedsført "I sin hånd" . Og få skrevet ferdig nummer 2. Det er litt tungrodd, men det skal jeg klare!

3. Fortsette å utvikle meg til det mennesket jeg er ment til å være! Her ligger det masse rart bak... ;-)

4. Fortsette mediumutviklingen! Rett og slett for at det er noe av det mest givende jeg gjør! ( Og at jeg har fått noen "Bare svadaer", forteller meg at det fort kan være noen som får seg en overraskelse en dag! ;-) Den dagen kommer, det føler jeg meg overbevist om! ;-)
Rart det der... Men begynner du å prate alternativt med folk, så starter mange med at det der tror jeg ingenting på! Så prater vi/ dere videre, så viser det seg at de har opplevd både det ene og andre... ! Men TROR ? Nehei, det gjør vi ikke !!! ( Tar jeg mye feil, om jeg tror at det er fordi de er redde for å oppfattes som gærne? ) Herregud,  for en galskap det finnes rundt omkring da !!! ;-))) Vi burde ha vært sperra inne hele gjengen? Right?? ;-)

Det tror jeg var det viktigste... ;-) Skal ta fram denne i slutten av året, og se hvordan det har gått... ;-)

Tjoooohooo ;-)))

Da kom det noe positivt ! Jeg kom inn i en av de gamle buksene mine!!  ;-))) Det definitivt morsomste med å slanke seg, er når du enten kommer inn i de gamle klærne dine, eller går nedover i størrelser... ;-)))
Det spesielle med akkurat denne buksa, er at når jeg slanka meg for ca 7-8 år siden, var denne buksa motivasjonsfaktor ! Hver uke prøvde jeg den, for å se hvor langt det var igjen... Dere kan tro jubelen sto i taket, den dagen jeg fikk igjen knappen!!! I starten fikk jeg den ikke over lårene engang, og ærlig talt, tvilte jeg på om jeg ville klare det også... Nå ble jo denne buksen ganske fort for stor, og er den eneste partybremseren i dag... At jeg har vært mye slankere enn nå... MEN jeg har definitivt vært større også! Så akkurat nå, nyter jeg å ha fått en bukse til å bruke!! :-)))) Gleder meg til neste ! ;-)

Ustrukturert...

Jeg er så forbanna ustrukturert om dagen, og det irriterer vettet av meg...!! :-(  Det gjelder nesten alt jeg skal foreta meg. Som å trene, skrive bok, ja, nær sagt ALT jeg burde, skulle og MÅ gjøre... Her har jeg nok et snev av ADHD... :-/
Men nå har jeg ihvertfall fått huka noen bokbloggere, som skal lese boken, og blogge om den etterpå... Må få til noen flere omtaler på den! Den er jo spredd ganske mye i det langstrakte land fra før, men er redd det er litt for snevert... Han bokanmelderen i HA, har ikke  skrevet om den enda, men jeg håper det bare er fordi boken ligger i kø... Ellers burde han jo ha tatt kontakt med meg, synes jeg!
Må si jeg er litt skuffa over forlaget, og i ettertid har jeg angra meg, for at jeg ikke søkte hos de større forlagene, med skikkelige reklamekampanjer osv... Og ihvertfall en innkjøpsordning med bokhandlene! Det er litt trist å komme på bokhandlene rundt her, og de har ikke engang hørt om boka! Så der har forlaget en vei å gå, skal de vokse og bli større... Men jeg er veldig fornøyd med de i selve bokprosessen, veldig seriøse, og jeg fikk bestemme veldig mye selv... Om handling (nesten ingen endringer), har lest mange som har måttet kutte ut ditten og datten fra boka si... Og om utforming av omslag osv... Dette ville ganske sikkert ha vært annerledes hos de store... Så skuffelsen ligger i det jeg trodde de skulle være bedre på, og markedsføre den... Så jeg må si jeg har hatt veldig flaks, med at folk liker boka, og reklamerer villig vekk... Hadde det vært en dårlig bok, hadde jeg sittet med "skjegget i postkassa"...
Er også veldig skuffet over Hamar Arbeiderblad, som faktisk er min "egen" avis, at de ikke har hatt interesse av å skrive om det... Jeg har selv sendt de mail, og det gjorde forlaget også, har ikke fått svar engang... Og av og til har avisa vært så tynn, at de GODT hadde trengt litt fyllstoff... ;-) Men det ser de nok ikke som verdt bryderiet...
Så enn så lenge, får jeg bare nyte det faktum, at veldig mange av leserne i alderen 12-86 år, faktisk av begge kjønn både liker, og noen til og med elsker boken... ;-) Det var jo mer enn jeg kunne håpe på! :-))) Hvor mange nydebuterte forfattere kan skryte av det samme??? Det gjør meg stolt!!!!  

Den usynlige...

http://www.dagbladet.no/a/10105099/

Så trist å lese om denne mannen i Dagbladet i dag... En mann uten et eneste menneske rundt seg... Ingen familie, ingen venner, en begravelse uten noen til stede... Er det virkelig mulig? Selvvalgt eller ikke? Har vi virkelig fått et sånt samfunn i dag, at vi ikke har tid til annet enn oss selv... ? Jeg tror nesten det... I denne tv skapte og data fikserte verden, har vi snart ikke tid til mennesker... Dette burde være en vekker...! :-(

tirsdag 26. januar 2010

Chi apparat...

Tror jeg det heter... ;-) En sånn ristemaskin, som får i gang ghia energi... Eller er det Chi? Usikker her nå... Men uansett det var godt å ligge å få ristet løs litt... Lånte det av noen venner av meg, som bor i samme veien som oss... Følte meg litt mykere med en gang! Pussig å kjenne den energien i kroppen etterpå ! De sa at munkene brukte 15 år, på å skape samme energi... :-)

Kjenner også at evnene mine er litt på opptur om dagen... Merker mer og mer... Siste året har det ligget temmelig flatt... Kontakta har vært dratt ut, virker det som....
Skal se om jeg kommer på noen flere historier å dele etterhvert... :-)  

Malerier


Family

Aksjon bikinisesong...

Slankekuren holder stand!  Og må si jeg gleder meg storveis, til å kunne ha på meg ei bukse, som ikke skyver magevalken til langt oppunder haka... Men det ironiske er, at det gikk mye fortere før, når jeg spiste bare en liten middag, og det jeg event. hadde lyst til utover det... Virker som om det var mer effektivt, enn å spise frokost, og 5 måltider daglig... Så jeg tror jeg herved går tilbake på mine gamle, syndefulle vaner, som tross alt virka... ;-) Og hvor det eneste som står i fokus, er å ha minus på totalt kalori inntak i løpet av dagen... Mye mindre slitsomt a gitt!! ;-)
Jeg er lat, må innrømme det... Og blir det for mye pes, gidder jeg ikke... Så herved går jeg over til å ta ting på gefuhlen igjen, så får vi se om det sender meg nærmere bikinisesongen... ;-)  

Holistisk livssyn...

Hva er det? Holismen... Jeg finner ikke så mye svar på det... Grunnen til at jeg lurer, er at jeg har fått vite at jeg har et ganske utpreget holistisk livssyn, uten at jeg vet hva det er? Men det virker som om det er det med helhet, og at vi alle er ETT... Og at Gud, er en kraft/energi, og ikke en urgammel mann, som sitter på en sky... Skulle gjerne ha visst mer om det... Noen som vet?

mandag 25. januar 2010

Jon Schaus nærdøden opplevelse...

Hva tenker dere om dette ?

http://www.youtube.com/watch?v=KG9qLxNKxO8

Transfigurasjon.

Det er når man tydelig kan se forandringer i fjeset på den som er medium... Legg også merke til orben som fyker rundt der... :-)

http://www.youtube.com/watch?v=0CHlvUiZAUI&feature=related

Hva synes du ?

Det er jo ganske mange innom og leser, men svært få som skriver noe... Hva synes du om det som blir blogget om ? Er det noe interessant å lese ? Håper dere kommenterer her, du kan fint være anonym ! ;-)

Om boken " I SIN HÅND"

Jeg burde vel benytte bloggen min til å reklamere litt for boka mi... Det er jo liksom ingen hemmelighet at det er min bok... ;-)

Denne boken ble til, bare fordi jeg skulle se om jeg fikk til... Det var aldri med tanke på utgivelse, den tanken kom etterhvert... Det gjorde nok sitt til at den ble skrevet litt fritt, og at en del historier der, ble sterkere skrevet, enn om jeg hadde hatt utgivelse for øyet... Har fått noen kommentarer på reaksjoner, kun èn som var litt negativ... Hun hadde gjenopplevd en episode selv... Dessverre, OM jeg skulle ta hensyn til sånt, burde jeg nok ha droppet flere kapitler der...

Hovedpersonen i boken, Renate, opplever mange stygge ting i sitt liv. Incest, voldtekt osv. Etterhvert blir hun full av hevnlyst, og bestemmer seg for å hevne sine overgrep. Men hun er ei smart jente, og gjør det på et sånt vis, at det tar år, før noen begynner å ane sammenhengen. Hun er veldig bevisst, på at det nesten alltid, er de nærmeste som blir mistenkt først...
Fotballproffen, Johnny Leine, er hennes neste offer på lista, men han begynner å ane at det er noe som ikke stemmer. Han får hjelp av sin venn og advokat Nils Hjorth, som begynner å undersøke litt, sammen med sin x-dame, oslo politikvinnen, Anne Mari Tveit. Sammen begynner de å nøste litt i saken. Etterhvert dukker det opp overraskelse på overraskelse...
I boken følger man også, hva som foregår oppi Renates hode. Og hvordan hun går fram. De fleste vil nok oppleve at sine egne følelser svinger i takt med handlingen... Og liker man det, vil man like boken... De fleste klarer ikke å legge vekk boken, noe jeg hadde som formål, da jeg skrev den. Leseren skulle hele tiden ha en rød tråd, som gjorde at man ble dratt igjennom boken, fra perm til perm...

Boken har lesere fra 12-86 år, av begge kjønn. Jeg har enda ikke mottatt en negativ kommentar! Noe jeg finner litt merkelig... Venter stadig på at den skal komme... Boken ble gitt ut i midten av desember, og jeg fikk hakeslepp, da flere tilbakemeldinger går på at flere har lest den, både 2 og 3 ganger... Og de oppdager stadig noe nytt !

Boken er tilgjengelig på de fleste nettbokhandelene, eller kan kjøpes via meg. På hjemmesiden min, kan du lese noen kapitler fra starten på boken.
 http://www.123hjemmeside.no/isinhandbok

En sterk opplevelse...

I 1990 mistet jeg et barn da jeg var nesten 18 uker på vei... Det var en forferdelig opplevelse, med sykehustabber fra A til Å... Jeg var fryktelig langt nede, og dypt fortvila... En kveld lå jeg i senga, og gråt, og var helt fra meg... Jeg ba faktisk både bestemor, Jesus og hjelpere om hjelp... Plutselig skjedde det noe... Først fikk jeg et meget sterkt bilde av en gutt på kanskje 20-22 år... Dette bildet var så sterkt og kraftig, at uansett om jeg hadde øynene oppe, eller igjen, så var det der likevel... Han hadde blondt hår, blå øyne, og kløft i haka. Og jeg følte en voldsom stolthet inne i meg... Skjønte fort at det var min framtidige sønn... ! <3
Det neste bildet må jeg ærlig talt si at jeg ikke skjønnte noe av... Det gjør jeg fortsatt ikke... Det var et bilde i svart/hvitt, med en slags skapning i en skyttergrav, med hjelm på... Fra luften kom det en kule, så stor som en tennisball omtrent. Den traff skapningen, og denne åpnet munnen og skrek... (Lydløst riktignok).
Så skiftet det igjen, og jeg gikk inn et rom... På golvet lå det en jente på kanskje ca 10-12 år, og første tanken min, var at sånn hadde nok jeg kledd datteren min også... Når jeg kom inn, så hørte jeg henne si: Hva er det for noe , mamma? Hun var temmelig lik på noen av jentene fra mannen min sin side, så jeg var veldig sikker på hvor hun hørte til... Etter det, var jeg sinnsykt sliten, og forsøkte å riste vekk bildene, når jeg følte jeg hadde fått nok... Da var det som om det ble dratt ned en svart rullgardin, og så løste det seg opp i hvite prikker... Jeg var helt slått ut... Det var skikkelig slitsomt... Og av en eller annen merkelig grunn, takket jeg ut i luften...
De som kjenner meg, vet jo at jeg etter 9 lange år, endelig fikk en sønn... Uten disse bildene, ville jeg aldri ha holdt ut alle de nedturene som kom i ettertid... Det var de som gjorde at jeg klarte å komme meg igjennom, og beholdt en viss forstand og et håp... Nå er han i sitt 11 år, men jenta har ikke kommet... Om man ser på aldersforskjellen disse to ble vist i, trenger jeg å si at jeg innerst inne, fortsatt har et lite håp om at hun skal komme ? ;-)  
Jeg har sett flere unger i ettertid, alltid med en ting som skal overbevise... Jeg så sønnen til min kusine en 7-8 mnd før han ble født, med et gullsmykke rundt halsen... Da jeg så han live i samme situasjon, manglet han kjedet, men det hadde han fått i dåpsgave av meg... ;-)
Jeg så også min tanteunge, flere år før han ble født... Det startet med en erte melodi, før bildet kom... Han er verdens største ertekrok i dag ! <3 Han stemmer fortsatt ikke helt med bildet jeg så, men jeg så han eldre enn det han er nå...
Ellers har jeg for all ettertid vært en kløpper til å ta om folk er gravide, eller vil bli det... Jeg ringte og gratulerte en annen kusine 2 uker FØR hun fant det ut selv... ;-)) Og sa til henne at det var jaggu bra hun fikk nå, for da var det snart min tur... Hun bare lo av det, og trodde ikke på meg... MEN jeg fikk rett jeg... :-))

søndag 24. januar 2010

Nyforlovet bror ! ;-))

Endelig kom dagen jeg har venta på... :-)) 22.januar hadde de vært sammen i 1 år, og da kom ringene på... De sa ingenting, men jeg fikk plutselig se at broren min hadde ring ! Det er uvant ! Når begge så hadde lik, var det ingen tvil lenger !
Gratulerer så mye !! Glad i dere begge ! :-))

Problemer med å kommentere innlegg ?

Dette skal nå være fikset ! :-) Derfor håper jeg de som har hatt problemer før, prøver igjen ! :-)

Filmatisering av " I sin hånd "...

Av og til underholder jeg meg selv, med å tenke på hvem som kunne ha passet i rollene som div. karakterer i boken min. ;-)) Det er jo en kjennsgjerning at det er MANGE som går igjen i alle de norske filmene... Som feks. Bjørn Sundquist... Sorry, Bjørn, men jeg er ikke sikker på om det hadde vært noen rolle til deg her? ;-) Hmmm... Måtte kanskje bli som Renates advokat? ;-)

Renate Hagen Mikkelsen som ung-
Monica Kongsmyhr-
Renate Mikkelsen- Lena Kristin Ellingsen
Johnny Leine - Sondre Krogtoft Larsen
Aksel Leine - Anders Baasmo Christiansen ( Må slanke deg litt ! ;-P )
Milla Leine-
Torstein-
Arild- Axel Henie
Thomas- Nicolai Cleve Broch

Vera Hagen - Linn Stokke
Gunnhild Leine- Marika Enstad (Hun som var kjæresten til Roy i Himmelblå)
Thor Leine- Kim Haugen
Leif Kongsmyhr- Reidar Sørensen
Anne Mari Tveit- Ane Dahl Torp
Nils Hjorth- Trond Espen Seim
Agnes Johnsen-
Anders-
Ingrid Sjøberg- Maria Bonnevie

Må tenke litt... Med synd og skam å melde er en del av disse blitt for gamle assa... ;-))

Husspøkelset i Trescow slottet...

Gjorde meg noen tanker om damen som Milla Marie og Stein Erik Hagen sliter med... De sier hun bråker og styrer en god del, og at hun har vist seg for dem flere ganger... Men hun SKAL få bli, sa Milla Marie. Min umiddelbare tanke var: JA, men VIL hun det ? For meg virker det som om hun høyt og tydelig roper om hjelp!! Men ingen hører... :-(( Jeg blir trist ved tanken...  

lørdag 23. januar 2010

Barbie er 50 år i år!!


Ja,ja, så gikk det som det måtte gå ! Hu ble eldre hu og ! ;-))

Min første kommuniserende ånd...

Denne historien vil neppe la seg fortelle i sin fulle og hele sannhet, da det vil bli for gjenkjennelig, men jeg gjør et forsøk selv om jeg må gjøre om mye... Grunnen er at det var en svær mediasak...
Jeg hadde i lang tid slitt med 2 ting... Det ene var at hver gang jeg kom i jobb bilen, fikk jeg kilinger i håret, akkurat som når du har gnidd en ballong i håret, og når håret da reiser seg av den statiske elektrisiteten. Det andre var lukten av rå jord og mugg i kjelleren, der jeg hadde soverom. Begge deler funderte jeg mye på, men kunne ikke finne noen grunn.
En morgen jeg kom hjem, og skulle sove, fikk jeg et veldig klart bilde av en meget apatisk dame. Hun satt bare og stirret tomt framfor seg. "Ja, ja, tenkte jeg, hvem er så du?" Fikk selvfølgelig ikke noe svar, og tenkte at fanken hvor mye lettere ting ville ha vært, om hun kunne ha sagt: "Hei, jeg heter Gudrun, og vil at du...." Tenkte ikke mer på det, og la meg til å sove... Da jeg sto opp igjen, og satte meg med kaffe og avisa, bladde noen sider, og ser rett på DAMA jeg hadde sett! :-OOO Må si jeg skvatt litt. Men jeg fikk jo fortsatt ikke noe svar på hva hun ville meg...
Om kvelden når jeg begynte på jobb igjen, begynte jeg å tenke på dette igjen... Denne damen hadde mistet sønnen sin, og etterhvert gikk det sakte, men sikkert opp for meg at jeg hadde han med meg i bilen... !!
Det var en merkelig tid... Han var stort sett med meg overalt, og jeg har aldri følt noen så sterkt, uten å egentlig se noen... Spurte jeg om saker og ting, fikk jeg svar tvert... Så langt jeg har fått sjekket ut, har ALT stemt... Når jeg kom til andre mediumer, var standardspørsmålet: HVEM har du med deg? ;-) Hun ene svarte til og med før jeg hadde rukket å si noe: "Nei, Heidi, du er ikke gal! " ;-))
Hans formål i starten, var å få meg til å oppsøke hans mor... Men jeg nektet plent! Det turte jeg ikke! Tenk å komme på døra til ei som sørger og si: "Hei ! Jeg har med meg sønnen din jeg ! ;-) Han lovte å fikse alt, bare jeg dro dit... Jeg presset han nok ganske ofte, ved å si at du må nok overbevise meg mer... Han svarte villig vekk på alt jeg spurte om, og lot meg også få kjenne ting på kroppen... Feks. hver gang han kom, fikk jeg sinnsykt vondt på venstre side av hodet. Det var megaslitsomt! :-(  Hadde det vært i dag, ville jeg jo bare bedt han om å slutte å sende meg det...
Men det gikk ihvertfall så langt, og i sin iver etter å overbevise meg, sendte han meg faktisk en tekstmelding. Det var hans 5 sifra fødselsnummer, og fra et nummer som ikke var i bruk! Holdt på å gå rett i koma !!! Har fortsatt den dag i dag, ikke noe svar på hvor den kom i fra... Og i avisen hadde det aldri stått noe om når han var født. Iallfall endte det med at jeg skrev ned alt han ville si til moren, og er jeg tøff nok en dag, skal hun få det! En gang førte han meg rett til hjemmet sitt, og trenger jeg nevne at jeg gikk rett til graven hans, på en plass med mange hundre graver ?
Den dagen han ble gravlagt, var en fæl dag... Jeg kjente hans uro på kroppen helt til det var over... Da ble lukta i kjelleren borte, og kjente aldri det i håret i bilen igjen...
Han fikk en plass i hjertet mitt, og vi hadde en kjempemorsom tid, så jeg savnet han litt i starten... En dag håper jeg at jeg tør å fullføre hans siste vilje... <3

Noen av bildene jeg har tatt !






Vunnet konkurranser...

På et forum ( Innsikten)  jeg er medlem, har jeg vunnet 2 konkurranser i dag ! Den ene var med bildet av Rufus, som venter på våren ! Morsomt! :-)) Den andre var en gjettekonk, hvor jeg sikkert hadde 7-8 forsøk... :-PP He-he... Måtte jo treffe tilslutt ! ;-) Så nå kan jeg vente spent på premie i posten ! :-))
I dag har vi vært i bursdag, og har pausedag fra "slankinga"... En dag i uka, er sånn spis- hva -du- vil - dag... Det MÅ til, når man skal holde på en stund... Er tett som en potte nå i kveld, typisk, når jeg har stikki nesa ut av døra... :-(
Setter meg ved Rufus, og venter på våren... :-/   

Marcello Haugen

http://www.marcellohaugen.no/no/historie.html

Det er sånn han framstår for meg ca...
http://www.marcellohaugen.no/images/biilder_tekst/marcello_hatt.jpg

Jeg var ikke så gamle jenta da jeg leste Parmanns bok om Marcello Haugen. Denne underlige mannen, med alle sine hemmeligheter og dyp... Og ikke minst forunderlige evner! Ble veldig fasinert, og lurte på hvordan man fikk sånne evner... Tenk å kunne lage diare på folk, som "fortjente" det ! :-)) ( Ingen snill tanke, men det er nå så... ;-)) ) Men enda bedre, det å kunne hjelpe folk på den måten han gjorde...
Det som er litt "morsomt" er at han er født på samme dag som meg, nøyaktig 90 år før meg. Og han døde 7 måneder før jeg ble født. Om jeg legger til at mitt sjeletall er 7, begynner det å bli spennende ! ;-)
Når jeg første gang fikk vite av et kjent medium, at han er min åndelige veileder, ble jeg litt satt ut ! Og trodde vel ikke så mye på det... Men hun tok det veldig hverdagslig, og fortalte at han hadde mange elever, og at det ikke var noe spesiellt med det... Må innrømme at det synes jeg ! Og føler meg veldig beæret ! :-) Det tok meg lang tid og masse grublerier og tester, før jeg trodde på det ! Fikk det først bekreftet av flere mediumer, og så måtte jeg teste litt selv...
En gang på jobb, for noen år siden, følte jeg at jeg hadde han med meg i bilen. Hadde der og da ingen frykt for å bli tatt for å være gal, jeg var jo "alene" i bilen... Så jeg begynte å snakke til han. :-) "Jasså, du liker å kjøre bil? " Sa jeg. Han var i veldig godt humør, og bekreftet det ! Åndene har masse humor! Og er veldig morsomme å kommunisere med!  Så tenkte jeg... Oki, da skal vi prøve en test..  Jeg sa høyt: "At er det virkelig deg, så synes jeg du kan hjelpe meg med nøklene i natt !"  Overraskelsen var stor, da jeg ikke hadde ÈT problem med å finne nøklene den natta !!! Det var som om de lyste mot meg, med riktig nummer og alt!  :-))) Jeg husket å takke, og lo godt... For å si det sånn... Som motpol hadde jeg natta etter, skikkelig problemer med nøklene... :-(
Har stiftet mere bekjentskap med han siden, da jeg også har fått oppleve han "live" og snakket med han via. Tone Nilsen, som transfigurerer han ! Har du mulighet for et kurs med Tone Nilsen, så anbefales det på det sterkeste ! Mer jordnær person skal man lete lenge etter ! :-)

Stille vann har dypest grunn...

My ass... !! Det stemmer dårlig på meg iallfall... Er ikke mye stille av meg, skravler som en foss, veldig åpen og ærlig... MEN det er bare ikke alt jeg snakker om, når det gjelder meg selv... Har fått veldig mye tilbakemeldinger på det i det siste... At det kommer fram mer og mer om meg, som folk ikke har visst... Som at jeg har skrevet bok, at jeg er alternativ, snakker med ånder, maler og fotograferer bilder osv... Det er vel bare det at jeg tør å framstå mer og mer som meg selv! Og at jeg regelrett gir blaffen i hva andre måtte tenke og mene... ( Ikke helt sant, men jeg liker å innbille meg det ! ;-) )
Men jeg måtte bli godt voksen, før jeg kom til den anerkjennelsen av meg selv...  Jeg er meg selv på godt og vondt, og prøver iherdig å bli et bedre menneske... Og utvikle meg som menneske... Jeg tryner, faller og reiser meg opp igjen....

fredag 22. januar 2010

Jon Scau i siste Medium bladet.

Selv om Jon Scau og jeg tydelig har grunnleggende forskjellig oppfattning av hva/hvem Gud er, så fant jeg et sitat jeg likte i stykket. " Det er ikke en åndelig bølge som rir verden, vi er i ferd med å oppdage hvem vi egentlig er!" Dette er for meg en sannhet... For vi er alle mennesker av kjøtt og blod, vi har alle en sjel, og vi har alle den samme åndelighet. Forskjellen ligger bare i hvor mye vi er villig til å bruke det!
For meg beriker det livet mitt, jeg har alltid søkt etter noe mer, en mening med livet... Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Har vi noen oppgave?
Også har man dem, som ser på sånne som meg, som klin idioter ( trenger ikke gå så langt! ;-) ), som ikke tror på noenting, om det så hadde stått en engel eller whatever foran dem. Da ville de ha lett etter logiske årsaker... ;-) Og finner vi ingen logisk årsak, så bare "glemmer" vi det... ! Da har det ikke hendt! :-PP Hvem har rett eller feil ? INGEN ! For som overskriften på siden min sier... Vi må hver og en finne vår egen sannhet, og selv velge hva vi kan/vil tro på... Noen tror på Gud, noen tror at det sitter en mann på en sky på himmelen... For meg er ikke Gud en person... For meg er det en kraft/ energi, som vi alle innehar... Om du kaller den for Gud, skaperkraft, energi, kjærlighet eller whatever, er den likevel den samme... Den binder oss alle sammen, uansett hva vi er... Om vi er mennesker, dyr, planter eller mikroorganiske dingsedangser... Vi er alle ETT... Det er min sannhet...
    

En annen "jobb" kompis.

Når jeg jobbet alene om natta, ba jeg ganske innstendig om IKKE å verken se eller merke noen... Jeg skulle tross alt tørre å farte rundt alene! Det gikk stort sett veldig bra, bortsett fra èn gang... Et sted... Jeg legger ikke ut hvor det var, men det var på et spiserom/kantine. Jeg sto omtrent midt i rommet, og registrerte de tingene jeg hadde funnet. Er nok litt treig i oppfattelsen, for jeg registrerte at det sto en mann ved siden av meg, men det var først da jeg tenkte over at det ikke skulle være fler enn meg der, at jeg registrerte det skikkelig. Jeg så han ganske tydelig, og kunne beskrive han ganske godt. Han sa ingenting, bare så på det jeg gjorde. Da jeg gikk ned trappen etterpå, begynte jeg å få inn hvem han var. Han fortalte at han hadde vært sjef der, at han trivdes så godt, og at han ville være sammen med gutta ! Det var så god stemning der!
Da jeg fortalte det til faren min etterpå, visste han umiddelbart hvem det var! Og hans første kommentar var: "Men han MÅ da få lov til å være der".... ;-))
Jeg så han aldri fysisk igjen, men jeg fikk frysninger hver gang jeg gikk igjennom energien hans, og ærlig talt grudde jeg meg for det i starten... Kulda satt godt i, i minst en halvtime etterpå... En gang snakket han til meg... Da hørte jeg bak meg : "Du er flink du !" Da fikk jeg latterkula, og svarte at det er jaggu første gang jeg har fått ros fra et spøkelse...
Mannen er nok fortsatt på plass med gutta når de spiser, og jeg lurer på hva de ville ha sagt om de hadde visst det ! ;-)))   

Damen på Domkirkeodden.

Pga. div. årsaker, unnlater jeg å fortelle eksakt hvilket hus det er snakk om... ;-)) Men jeg jobbet som mobilvekter denne tiden, og midt i vaktskiftet fikk vi alarm... Derfor endte vi 2 stk på denne alarmen. Da vi kom fram, var det allerede folk på plass, men de kunne ikke finne årsaken til alarmen... Jeg hadde ikke vært der lenge, før jeg kjente og delvis så en dame komme sveipende forbi meg... Det store skjørtet hennes rev med seg ting når hun gikk...Og kulden fra henne, var ikke til å ta feil av... Hun ga meg navn, stilling, og for å si det sånn... Hennes myndighet på stedet ! ;-))
Jeg fulgte med henne en stund, mens de andre diskuterte mulige grunner til utløst alarm... :-))) He-he... De kunne ikke begripe det, og godtok det etterhvert... Jeg turte ikke å fortelle dem HVEM som var årsaken... ;-)  Da jeg fortalte det til kollegaen i bilen etterpå, kunne jeg like gjerne ha slått han, tror jeg...  :-))

Gamle døveskolen på Hamar.

I min pure ungdom, var jeg med som husokkupant på gamle døveskolen på Hamar. Når jeg tenker etter, var vel ikke formålet noe annet enn at det var spennende og samholdet mellom de forskjellige aldersgruppene var i starten helt unik ! Men det er en annen historie...
Iallfall så var det her jeg så mitt første fysiske spøkelse ! :-) Det var en ettermiddag som jeg var på vei opp dit, og plutselig ser jeg en liten gutt komme gående fra huset, og mot gjerdet til nabohuset. Jeg reagert først ikke mer enn at jeg lurte på hvem han var, men etterhvert la jeg merke til klærne han hadde. De var utrolig gammeldagse. Jeg rakk ikke tenke stort mer, før han forsvant. Jeg begynte da å se etter han, for ikke hadde jeg sett han hadde hoppet over gjerdet, og ikke under. Han var og ble borte... Jeg spurte de inne om de hadde sett han, selv om jeg begynte å bli rimelig sikker på hva jeg hadde sett! Ingen hadde verken sett eller hørt noe...
Noen dager senere skulle vi opp på loftet der, tøffe i trynet som vi var... Vi hadde hørt noen historier som gikk på at det spøkte der, og uten strøm, ble det ekstra spennende ! ;-) Det eneste som sto igjen oppå der var en kiste, med div.saker i, og deriblandt et bilde... Gjett HVEM som var med på det bildet !!! Har funnet bildet på arkivet på Domkirkeodden, men pga. event. lover og regler på sånt, tar jeg ikke sjansen på å legge det ut.
Jeg kan nok bekrefte at ryktene som gikk var sanne også ! ;-) For en kveld vi var der oppe, begynte vi å høre noen lyder, og vi hadde ikke lyst til å være der lenger. Alle begynte å gå ned trappen igjen. På grunn av mørket, holdt vi hverandre på skuldrene ned trappa, for å vite hvor den foran var... Jeg hadde også en hånd eller 2 på skuldrene... Jeg kjente at jeg ble dyttet framover og snudde meg for å se hvem av de andre det var. Det var da jeg kom på at jeg var sistemann, at det ble EKKELT !!! Vi holdt på å ramle ned trappa alle sammen... !! :-/
En historie jeg hørte senere, var at det var en ung gutt, som hadde tatt livet av seg på loftet der (hengt seg), fordi han ble så plaget, særlig av bestyrerinnen ble det sagt... Såvidt jeg vet, ble ikke denne gutten observert igjen... Men han fikk vel fram historien sin, og det var kanskje det viktigste...  

Fredag og helg...

Så var denne uka unnagjort ! Dette går jo fortere enn når jeg er på jobb... Har ingen problemer med å fylle opp dagene nå... Har masse jeg skulle, burde og må gjøre ! Først og fremst MÅ jeg få denne råttne kroppen på rett vei ! Og det er nesten en dags jobb bare det! Elendige lunger etter smellen før jul, og muskler som ikke vil være med på det jeg vil... Og så fort jeg stikker nesa ut døra, blir jeg værre...
Men jeg er på vei iallfall ! :-) Har elendig samvittighet for jobben, men prøver å trøste meg med at jeg faktisk ikke kan noe for dette ! Og det blir ikke bedre om jeg skal ha dårlig samvittighet døgnet rundt heller... Man kan jo bli syk av mindre...
Jeg trener litt hver dag nå, og selv om jeg blir tett, så er det da litt framgang ! :-) I dag må jeg prøve å få tatt litt helgevask også.
Ukens opptelling går på 1,7 kg og 12 cm, så vekta ble ikke så bra som den lå ann til, men grunnen er vann, så det bekymrer meg ikke... :-) Men 12 cm er jo strålende !! :-))  Det er tross alt cm som synes!

Ellers må jeg få takke min kjære ektemann, for å ha stemt "Bare svada" på bloggen min ! ;-) Thank you !

torsdag 21. januar 2010

Tjene penger på hva ?

Jeg gjorde jo som mange andre gjør da, og la reklame til sida mi, men nå begynner jeg å bli litt betenkt... Ryske kvinner og single jenter liksom... Jeg måtte jo signere selv, på at ikke min side skulle ha pornografisk innhold, så "what the fuck is this" ??
Men, men gutta, trykk i vei, så blir`re gryn på meg ! ;-))  

Ektoplasma ?


Dette bildet er så kult ! Garanterer ikke for ekteheten, men det skal visstnok være det ! :-)

Har alle evner ?

JA ! Det er bare opp til hver enkelt, hvor mye de øver på dem, og hvor langt de vil gå... Men vi har alle de samme forutsettningene, det er bare en selv som event. sperrer...
Jeg er ikke noe vidunderbarn, som hadde evner fra jeg "ble født"... Jeg var heller ikke mer åpen som barn... Det eneste jeg kan huske, fra jeg vokste opp, var at da jeg lå over hos en kusine, våknet jeg midt på natten av at det ble tatt i dørhåndtaket. Jeg så tydelig at dørhåndtaket gikk ned, at døren gikk opp, lyset slapp inn og ingen kom... Dette skjedde flere ganger.
Da jeg var en 15-16 år, oppdaget jeg at jeg kunne lese mennesker, og hadde dette litt som festunderholdning. :-)
Da jeg var en 16-17 år, så jeg mitt første spøkelse, så han som om han skulle ha vært et menneske. Han var gammeldags kledd, og gikk mot et gjerde. Der løste han seg opp, og ble borte...
Min siste ånd i fysisk tilstand, så jeg på jobb i 2005. Etter det har jeg bare sett skygger, eller ektoplasma. Men da begynte jeg å få til kommunikasjon istedet. Mye mindre belastende for dem, enn å materialisere seg. Jeg bodde også et sted, som det var mye aktivitet. Der kunne du høre at noen gikk i trapper, åpnet dører osv. Andre ganger kunne du tydelig kjenne at noen tok deg på skulderen. Helt ærlig så var jeg pissredd, og likte ikke å være alene der, enda jeg visste 100 % sikkert, at ingen ville meg noe vondt der.
Jeg har vært nysgjerrig på det åndelige att og frem hele livet, men det kom tilslutt til et punkt, hvor jeg tenkte at nå får jeg finne ut av dette, eller legge det vekk for alltid! Gubben stemte for den siste ! :-P MEN det har jeg altså ikke gjort ! ;-) Jeg er ikke praktiserende Reikimaster, bruker det bare når det trengs... Det som står mitt hjerte nærmest er ånder. Det finnes ikke noe mer spennende enn det !! Det hender fortsatt at jeg kan bli litt skremt, men heldigvis er det skjeldent! Det som skremmer meg mest, er når jeg ikke klarer å oppnå kontakt med dem, for da vet jeg ikke hva eller hvem jeg har med å gjøre !
Man kan veldig tydelig kjenne energi, og det er ikke noe hokus pokus i det hele tatt ! Har latt mange ikke troende, til å kjenne, og de kjenner det samme som meg helt klart og tydelig ! Det første du kjenner, og som etterhvert har blitt varselslampen min, er frysninger. Når jeg får frysninger som brer seg i kroppen, vet jeg at det er noe jeg skal sjekke ut. Det får jeg allerede utenfor huset. Jeg tror kanskje det er mine hjelpere, som gjør meg oppmerksom. - Her er det noe du skal ta tak i liksom ! Disse frysningene er annerledes, enn om du fryser... Kuldegysninger er et godt ord ! Hvor mange har ikke opplevd det, og feid det vekk med en ekkel følelse, eller stemning, eller at de rett og slett fryser ? Kan huske at jeg har hatt det mange ganger gjennom livet, uten å ha visst hva det er... Det andre er, når du kjenner med hendene gjennom rommet, og du møter en ufornemmelig motstand, støt, prikkinger og stikkinger. Dette er energi! Etterhvert vil du også kunne merke om du står midt inne i energien, da får man ofte gjentatte kuldegysninger, og en litt merkelig ubeskrivelig følelse... Du bare vet liksom... 
Så var det kommunikasjon... Dette kan foregå på mange forskjellige måter, men hos meg er det ofte telepatisk. Noen ånder kommuniserer godt, mens andre dårlig, akkurat som når de levde ! Men som oftest får jeg iallfall en stikkordsform, og ofte bilder i hodet. Andre ganger blir det som en samtale i hodet. Eller man kan si ting høyt, og svaret kommer som en tanke i hodet ! Gjett om jeg har trodd det har klikka for meg mange ganger !!! ;-)) Men når du får svar på ting du umulig kan vite, hvor kommer det fra ??? Og når du kan beskrive den du kommuniserer med ned til små detaljer? Hvordan kan du vite det ?
Jeg har også opplevd å høre dem, men det er mere skjeldent! Og jeg må innrømme at jeg til tider har vært veldig glad for at jeg ikke ser fysisk lenger ! For jeg tror ærlig talt, at jeg hadde gjort i buksa da ! Når det plutselig er noen bak deg liksom... :-/// At du plutselig har kontakt med noen får være så sin sak, OM du ikke skulle se dem også!! :-PP

Åndelig aktivitet- En motegreie ?

Noen og enhver kan jo begynne å spekulere i om spøkelser, åndelig aktivitet og paranormale fenomener har blitt en moteting ? Nå har jo "Gudoghvermannsen " spøkelser i huset liksom... Og noen påstår at det egentlig ikke er så mye av det som det virker...
Jeg mener og tror forklaringen er ganske enkel... Det er nok ikke flere/mer enn før, men folk har simpelten blitt mer oppmerksomme på det. Og det er også en kjennsgjerning at dessto mer folk åpner opp, dessto mer "attraktive" blir de for  frustrerte og desperate ånder.
Eks. Vi har et hus bygget i 2003, og såvidt vi vet har ingen rukket å dø her. Det er ingenting som skulle tilsi at huset skulle være et "spøkelseshus". MEN vi har likevel måttet ha 3 husrenser her, på de snøtt 4 årene vi har bodd her... !! Og hva er grunnen til det ? Jo, min teori er: At når jeg begynte å åpne opp, så åndene en mulighet til å få hjelp, og noen av de ble rett og slett med meg hjem... I et håp om å bli merka, sånn at de kunne komme seg videre. Noen har hatt et budskap, mens andre rett og slett bare ville over. De hang altså igjen på denne siden, og kom seg ikke videre... Jeg var jo litt treig i oppfattelsen, men det var ikke sønnen min... Han begynte å bli skikkelig vettskremt til slutt, så vi fant ut at noe måtte gjøres ! Derfor ble et medium kontaktet. Hun fant 3 stykker her, pluss en hund. Hun fant også ut at det var en vidåpen portal her, som gikk igjennom alle 3 etasjene. Denne ble lukket, og åndene sendt over. Og det ble fred og ro i huset igjen... En stund! Sønnen min begynte sakte, men sikkert å bli seg selv igjen. Og nå sover han alene på rommet sitt igjen også !
En annen årsak kan også være at "veggen/sløret" mellom dimensjonene har blitt tynnere. Vi blir mer og mer klar over at det finnes mer, enn det vi kan se med det blotte øyet. Vi er kanskje ikke så opptatt av å finne logiske løsninger på alt lenger heller ? Fordi vi vet at det faktisk ikke trenger å være det... Men jeg synes alltid det er greit å utelukke det opplagte iallfall.
De aller fleste kontakter jo ikke et medium, før de er rimelig sikre... Vi vil jo ikke oppfattes som totalt idioter heller ! ;-) Og at vi innbiller oss alt...

Jepp, det virker... :-))

Jeg er en "vekt kontroll frik", det er bare å innrømme... Jeg kan veie meg mange ganger om dagen, bare for å holde kontroll på at det jeg gjør fungerer... Siden mandag, har jeg gått ned 2,2 kg, så jeg må jo gjøre noe rett !! Det betyr at det er 1,6 kg igjen til neste delmål, og det er å se neste 10-tall på vekta ! ;-)) Så å "rundjule" seg selv med rockering, danse svanens død og spise mer, men mer riktig, og kutte brus og sukker, har hatt noe for seg..... ;-)) Gubben mener det er tull å veie seg sånn jeg gjør, og venter tålmodig til neste veiedag... MEN når det fungerer for meg, så driter jeg i det ! :-PP Bl.annet så må jeg holde kontroll på væskeinntaket mitt, drikker jeg for mye, begynner det å lagres i kroppen. De anbefaler jo 3-4 liter i løpet av en dag, men da hadde nok minst halvparten sittet igjen... :-/
En liten treningsøkt må jeg ha i dag også, for jeg er litt støl fra i går... Særlig i leggene...  

onsdag 20. januar 2010

Årets første husrens...

Dette skrev jeg etter årets første husrens... :-)

En venninne og jeg var på årets første husrens i går.
Det var helt klart energier ute og gikk der, og jeg hadde allerede fått opp litt info før jeg kom dit. Det hadde min venninne også, og det stemte greit overens... Fikk litt i stikkordsform, så litt tolkning ble tatt underveis... Jeg visste det var et brunt hus, mann i ca 60 åra, alkohol, bitter, litt stri, tilgivelse osv. Fant han temmelig fort, og venninnen min kunne bekrefte det... (Hun ser dem).

Min venninne hadde også hatt kontakt med noen hele dagen, og henne fant jeg litt senere... En jente på ca 8-9 år max... Denne hørte nok ikke leiligheten til, men hadde fulgt jenta som bor der... Fikk noen detaljer på henne, som kunne stemme med ei de hadde kjent...

Mannen hadde vært hos sin sønn og drukket, og sønnen hadde ville følge han hjem, men han hadde nektet det. Han hadde skulle ut med bikkja og hadde falt ned trappa... Der hadde han tydelig ødelagt nakken, for jeg fikk fryktelig vondt i der. Jeg så også hele tiden en klokke, et armbåndsur. Det viste seg at han hadde ligget der i 9-10 timer før han ble funnet og fraktet til sykehus. I denne tida, spørs det om han har kikket en del på klokka... Den tilgivelsen gikk nok litt andre veien enn jeg først trodde... Det er nok denne mannen som ønsket å si at han tilga sønnen, og lette han for hans dårlige samvittighet...

Jeg opplevde å måtte ta meg en røyk underveis... For mannen var røyksugen ! ;-))
Og denne gangen fikk jeg beskjed om at lysene skulle brenne helt ned...

Det var også en skikkelse til der, som hverken hun andre eller jeg fikk noen kontakt med, men fikk følelsen av at h*n var der for å hjelpe... Og var fullt i stand til å ta seg derifra selv...

I ettertid har jeg fått vite at det har blitt helt rolig, og de som bor der, merker ingenting galt lenger... :-) Bare katten som har vært på leting, og har vært litt stri på dem... Jenta som var der, lekte en god del med den... ;-))    

Gas station ghost...

Denne oppfører seg sånn jeg mener ånder/komprimert energi gjør... Fasinerende å se på... !! Om noen har en annen god teori på hva det er, tar jeg den gjerne i mot ! ;-)

http://www.youtube.com/watch?v=X4uox-s0CTE

Mine tanker om orber/orbs...


Dette er en flott 6 kanta orb. Ser du godt etter, ser man også et tydelig ansikt inne i denne. Det ble tatt bilder av flere denne dagen, men det er kun min farmor, som får med seg en på bildet. Dvs. det er egentlig 2, men den andre er litt utydelig. Det var ikke solen, eller gjenskinn, og ikke er det støv... Dette er det Lisa Williams kaller komprimert energi, og kommer av åndelig aktivitet. Jeg har ofte besøk av farfar her i huset, og føler meg veldig overbevist om at det var han som ville være med på bildet ! ;-) Har samlet mange sånne bilder gjennom tida, da jeg finner de voldsomt fasinerende... Neste innlegg, skal jeg legge ved en link, som viser hvordan jeg mener ånder/ komprimert energi oppfører seg... Den viser det så tydelig ! :-))

Slanking via kosthold...

Har ved hjelp av svært enkle endringer, tatt av 15 kg siden august. Den største forandringen var egentlig å bare spise mindre. Sannheten er at jeg aldri har vært noen frokostspiser, og sliter virkelig med å få i meg mat om morran... Det har jeg ikke gjort noe med. Jeg sørget bare for å få litt minus i kaloriinntaket daglig, og dermed spiste jeg likevel alt jeg hadde lyst på... !!
Men nå har gubben begynt å følge et program, som stiller visse krav til middagen, som vi alle 3 følger. Så nå er middagen ganske mager, og det NYTER jeg... Dette er jo mat jeg liker å spise, og gubben får også variert kosten sin mer enn før, FRIVILLIG !! Han er en særing i matveien, så dette passer nok meg bedre enn han egentlig... I dag var det strimla svinekjøtt med ris... Jeg spiste en god salat til, mens gutta spiste grønne erter... En helt OK middag for meg ! :-)) Og det beste av alt, er at nå blir middagene planlagt litt på forhånd, så man slipper å svime rundt på butikken, for å finne et eller annet å kjøre i garpen den dagen ! ;-) Så nå blir det spennende å se om hele familien blir sylfider etterhvert... ;-))

Treningsstudio versus rockering...

Som mange andre har jeg også noen nyttårsforsetter... I år igjen... :-PP Mannen min gikk til Nautilus, og bandt seg i 1 år, og er nå godt i gang... JEG kunne jo forsåvidt ha gjort det samme, men jeg kjenner meg selv så godt at det hadde blitt 1mnd eller 2, og så støttemedlem resten av året... :-/  Så hva gjør jeg... ?? Jeg er glad i å gå turer, noe som er direkte livsfarlig for meg nå... Den kuldeastmaen er ingen spøk...
Så da fant jeg fram min "amerika importerte" rockering, en fæl diger sak, som veier noen kilo... Og den BANKER rett og slett av fettet, så den fungerer sikkert, OM man bruker den ! ;-)) Nå er jeg så øm og blå, at det er direkte smertefullt å bruke den... He-he... Så jeg lurer egentlig på om et støttemedlemskap hadde vært å foretrekke... ?? Snille mannen min viste meg hvordan jeg bruker et musikkprogram på dataen, så i dag har jeg prøvd div. aerobic øvelser, som ligna svanens død eller noe... Men, men... Godt de fleste naboa her ikke har så godt innsyn... ;-)

Venter furten`t på våren...


Dette er vår eminente huskatt, Rufus Ray Filbert Von Diamond... ;-) Han var någet sur, da gradene tippa 25-26 kalde grader, og rygget inn igjen... Da ble han sittende i timesvis og titte lengselsfullt ut... ;-)) Og hvem gjør ikke det ?? ;-) Jeg holdt på å sette meg ved siden av han jeg !! Med min nyutviklede kuldeastma, så kunne heller ikke jeg stikke nesa ut... :-/

Den katten skal nå alltid overdrive...


Om det å tro (Ikke religion)

Kan du tro på det du ikke ser ? Feks. tror du at det virkelig eksisterte dinosaurer ? Ja ? Tror du på grønne, ildsprutende drager ? Nisser ? Nei ? Ikke ?
Oki.... La deg overraske... ;-)

Dette er en ekte fjelldrage...
 http://www.crawley-creatures.com/recent/dragons.htm

Dette er et skjelett av noe de mener er en liten nisse...
http://bergenmuseum.uib.no/news_detail.php?seksjon=search&sokeord=bein&news_id=240

Så... Tror du fortsatt ikke på det du ikke ser ?? ;-)

Mine tanker om hjelpere...

Når man går inn på veien til åndelig "opplysthet", kommer man ikke utenom hjelperne sine... Dette er EN sannhet ! ALLE, absolutt ALLE har minst en hjelper. De fleste har faktisk ofte både 2 og 3, og oppover... Hovedguide har alle, det er han eller hun, som følger deg fra du blir født, til du dør... Jenter har ofte en mann, og menn har ofte en dame... På mange hundre kanaliseringer, har jeg vært borti kun èt unntak...
Jeg har 5 hjelpere, og er så heldig at jeg kjenner til alle... 2 av dem har jeg kjent i dette livet. Jeg har en mannlig hovedguide, som har fulgt meg i flere liv, han er den jeg vet minst om. Han gir meg bare små hint, mye fordi det er så følelsesladet at jeg neppe hadde tålt å få sannheten i en smell... Han gir meg reaksjoner, som sitter langt inn i sjelen... Sjelen husker, men jeg gjør det ikke... Gjett om det irriterer !!! ;-P Sara er også en guide, når hun egentlig kom inn i bildet, vet jeg ikke... Hun er den jeg kommuniserer best med. Hun er den som tar seg av medium og den kreative biten. Hun var et transemedium da hun levde. Jeg har vært i en deltranse, og jeg kunne sverge på at det var hun som gikk inn i meg... Det var en helt utrolig opplevelse!! Selv om det var en smule ubehagelig, er det også den mest kjærlighetsfylte opplevelsen jeg har hatt innen det åndelige. Hun har et helt herlig vesen, og jeg er livredd for at hun skal forsvinne for meg... Vi har visstnok vært søstre... Men jeg er ganske sikker på at vi har levd flere liv sammen. Hun er den som pusher og oppmuntrer, og er en helt fantastisk guide ! Jeg har også en åndelig lærer som kom for noen år siden, han kom samtidig med at jeg utforsket healing og klarsyn. Det er Marcello Haugen ! Dvs. alle tar han inn som Martin, og jeg ser han som en yngre utgave. Nå tok jo han navnet Marcello senere i livet, så det kan jo ha noe med det å gjøre ? Føler meg sterkt beæret over å være en av hans elever ! Nå måtte jeg jo overbevises temmelig kraftig, om at dette faktisk var riktig også... He-he... Men det klarte han med humor og glans...
Min mormor er en av mine hjelpere, hun døde da jeg var 11 år, og det var min store sorg... Hennes oppgave er nok mest å passe på meg, og være en støtte. Det har jeg fått beskjed om at hun kommer til å være resten av mitt liv. Og det er jeg glad for ! :-)
For å oppnå kontakt med dine egne hjelpere, er meditasjon en god start... Be om å få se dem, og vær tålmodig. Det skjer neppe samme dag, og det skjer neppe fysisk. Jeg opplevde å få et klart og tydelig bilde i hode, og det tok noen sekunder, før jeg skjønte hva det var jeg så... Og det var ikke under meditasjon engang... Jeg tror faktisk jeg holdt på å re opp senga. Det er gjerne under sånne ting, at tankene flyr, og går sine egne veier... Å kjøre bil feks. er en av de beste meditasjonene jeg har.... Meditasjon er jo egentlig så enkelt som å la tankene gå sine egne veier... Tøm hodet, la tankene fly...
Mine hjelpere kjeder seg nok ganske ofte... Jeg lever et forholdsvis rolig og kjedelig liv... Derfor hender det jeg sender de ut på oppdrag ! He-he... Det kan feks. være noen jeg bekymrer meg for, som feks. trenger healing. Da sender jeg dem for å ordne opp i det. Det er også dem jeg bruker, når jeg kanaliserer, renser hus osv... Det finnes egentlig ingen grenser for hva de kan brukes til ! Bare be om det, og de hjelper gladelig til ! En forutsettning er nok at det går under det gode... De har enda ikke fiksa meg noen lottogevinst feks. ;-P Et nyttårsforsett får være å la de få litt mer å jobbe med ! :-))

Trening, bok og sånn... ;-)

I dag har jeg faktisk prøvd å trene litt... ;-) Ble litt på stuegolvet, for med kuldeastma, har jeg ikke turt å gå turer enda... Men jeg ble god og svett, så da funker det vel... Lå og tenkte litt i går kveld på hva jeg skal bruke denne bloggen til, og fant ut at noe blir nok brukt til å skrive ned mine tanker, min sannhet om min åndelige vei bl.annet... Det vil ikke bli lagt fram som noen absloutt sannhet for alle og enhver, men "min sannhet"! Sånn jeg har opplevd det, og min åndelige vei... Den har vært lang og full av hendelser, så det kunne nok ha blitt en bok av det... :-) Men nå har jeg fullt opp med oppfølgeren til I SIN HÅND, at det blir nok ingen, iallfall ikke før jeg føler meg litt ferdig med krimsjangeren... :-) Oppfølgeren har fått jobbnavnet EN MORS KJÆRLIGHET, men den har allerede byttet navn et par ganger, så det kan jo skje flere ganger... Ideene til boka er mange, men sliter litt med å få ro nok til å skrive...

tirsdag 19. januar 2010

Mitt første innlegg...

Oki, så har jeg blitt en såkallt blogger jeg og... ;-) Aner ikke hva som kommer til å komme her, men veien blir til mens man går... I dag har jeg ikke fått gjort noe særlig fornuftig, men sånn går no dagan... Skulle ha gjort både det ene og det andre, men blir surrende på nett i stedet..
Har nå begynt et sunnere liv, og har tatt av 1,6 kg på 2 dager... Det må man vel si at funker ! ;-)

Sooo looong !

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails