Mine tanker om hjelpere...

Når man går inn på veien til åndelig "opplysthet", kommer man ikke utenom hjelperne sine... Dette er EN sannhet ! ALLE, absolutt ALLE har minst en hjelper. De fleste har faktisk ofte både 2 og 3, og oppover... Hovedguide har alle, det er han eller hun, som følger deg fra du blir født, til du dør... Jenter har ofte en mann, og menn har ofte en dame... På mange hundre kanaliseringer, har jeg vært borti kun èt unntak...
Jeg har 5 hjelpere, og er så heldig at jeg kjenner til alle... 2 av dem har jeg kjent i dette livet. Jeg har en mannlig hovedguide, som har fulgt meg i flere liv, han er den jeg vet minst om. Han gir meg bare små hint, mye fordi det er så følelsesladet at jeg neppe hadde tålt å få sannheten i en smell... Han gir meg reaksjoner, som sitter langt inn i sjelen... Sjelen husker, men jeg gjør det ikke... Gjett om det irriterer !!! ;-P Sara er også en guide, når hun egentlig kom inn i bildet, vet jeg ikke... Hun er den jeg kommuniserer best med. Hun er den som tar seg av medium og den kreative biten. Hun var et transemedium da hun levde. Jeg har vært i en deltranse, og jeg kunne sverge på at det var hun som gikk inn i meg... Det var en helt utrolig opplevelse!! Selv om det var en smule ubehagelig, er det også den mest kjærlighetsfylte opplevelsen jeg har hatt innen det åndelige. Hun har et helt herlig vesen, og jeg er livredd for at hun skal forsvinne for meg... Vi har visstnok vært søstre... Men jeg er ganske sikker på at vi har levd flere liv sammen. Hun er den som pusher og oppmuntrer, og er en helt fantastisk guide ! Jeg har også en åndelig lærer som kom for noen år siden, han kom samtidig med at jeg utforsket healing og klarsyn. Det er Marcello Haugen ! Dvs. alle tar han inn som Martin, og jeg ser han som en yngre utgave. Nå tok jo han navnet Marcello senere i livet, så det kan jo ha noe med det å gjøre ? Føler meg sterkt beæret over å være en av hans elever ! Nå måtte jeg jo overbevises temmelig kraftig, om at dette faktisk var riktig også... He-he... Men det klarte han med humor og glans...
Min mormor er en av mine hjelpere, hun døde da jeg var 11 år, og det var min store sorg... Hennes oppgave er nok mest å passe på meg, og være en støtte. Det har jeg fått beskjed om at hun kommer til å være resten av mitt liv. Og det er jeg glad for ! :-)
For å oppnå kontakt med dine egne hjelpere, er meditasjon en god start... Be om å få se dem, og vær tålmodig. Det skjer neppe samme dag, og det skjer neppe fysisk. Jeg opplevde å få et klart og tydelig bilde i hode, og det tok noen sekunder, før jeg skjønte hva det var jeg så... Og det var ikke under meditasjon engang... Jeg tror faktisk jeg holdt på å re opp senga. Det er gjerne under sånne ting, at tankene flyr, og går sine egne veier... Å kjøre bil feks. er en av de beste meditasjonene jeg har.... Meditasjon er jo egentlig så enkelt som å la tankene gå sine egne veier... Tøm hodet, la tankene fly...
Mine hjelpere kjeder seg nok ganske ofte... Jeg lever et forholdsvis rolig og kjedelig liv... Derfor hender det jeg sender de ut på oppdrag ! He-he... Det kan feks. være noen jeg bekymrer meg for, som feks. trenger healing. Da sender jeg dem for å ordne opp i det. Det er også dem jeg bruker, når jeg kanaliserer, renser hus osv... Det finnes egentlig ingen grenser for hva de kan brukes til ! Bare be om det, og de hjelper gladelig til ! En forutsettning er nok at det går under det gode... De har enda ikke fiksa meg noen lottogevinst feks. ;-P Et nyttårsforsett får være å la de få litt mer å jobbe med ! :-))