En sterk opplevelse...

I 1990 mistet jeg et barn da jeg var nesten 18 uker på vei... Det var en forferdelig opplevelse, med sykehustabber fra A til Å... Jeg var fryktelig langt nede, og dypt fortvila... En kveld lå jeg i senga, og gråt, og var helt fra meg... Jeg ba faktisk både bestemor, Jesus og hjelpere om hjelp... Plutselig skjedde det noe... Først fikk jeg et meget sterkt bilde av en gutt på kanskje 20-22 år... Dette bildet var så sterkt og kraftig, at uansett om jeg hadde øynene oppe, eller igjen, så var det der likevel... Han hadde blondt hår, blå øyne, og kløft i haka. Og jeg følte en voldsom stolthet inne i meg... Skjønte fort at det var min framtidige sønn... ! <3
Det neste bildet må jeg ærlig talt si at jeg ikke skjønnte noe av... Det gjør jeg fortsatt ikke... Det var et bilde i svart/hvitt, med en slags skapning i en skyttergrav, med hjelm på... Fra luften kom det en kule, så stor som en tennisball omtrent. Den traff skapningen, og denne åpnet munnen og skrek... (Lydløst riktignok).
Så skiftet det igjen, og jeg gikk inn et rom... På golvet lå det en jente på kanskje ca 10-12 år, og første tanken min, var at sånn hadde nok jeg kledd datteren min også... Når jeg kom inn, så hørte jeg henne si: Hva er det for noe , mamma? Hun var temmelig lik på noen av jentene fra mannen min sin side, så jeg var veldig sikker på hvor hun hørte til... Etter det, var jeg sinnsykt sliten, og forsøkte å riste vekk bildene, når jeg følte jeg hadde fått nok... Da var det som om det ble dratt ned en svart rullgardin, og så løste det seg opp i hvite prikker... Jeg var helt slått ut... Det var skikkelig slitsomt... Og av en eller annen merkelig grunn, takket jeg ut i luften...
De som kjenner meg, vet jo at jeg etter 9 lange år, endelig fikk en sønn... Uten disse bildene, ville jeg aldri ha holdt ut alle de nedturene som kom i ettertid... Det var de som gjorde at jeg klarte å komme meg igjennom, og beholdt en viss forstand og et håp... Nå er han i sitt 11 år, men jenta har ikke kommet... Om man ser på aldersforskjellen disse to ble vist i, trenger jeg å si at jeg innerst inne, fortsatt har et lite håp om at hun skal komme ? ;-)  
Jeg har sett flere unger i ettertid, alltid med en ting som skal overbevise... Jeg så sønnen til min kusine en 7-8 mnd før han ble født, med et gullsmykke rundt halsen... Da jeg så han live i samme situasjon, manglet han kjedet, men det hadde han fått i dåpsgave av meg... ;-)
Jeg så også min tanteunge, flere år før han ble født... Det startet med en erte melodi, før bildet kom... Han er verdens største ertekrok i dag ! <3 Han stemmer fortsatt ikke helt med bildet jeg så, men jeg så han eldre enn det han er nå...
Ellers har jeg for all ettertid vært en kløpper til å ta om folk er gravide, eller vil bli det... Jeg ringte og gratulerte en annen kusine 2 uker FØR hun fant det ut selv... ;-)) Og sa til henne at det var jaggu bra hun fikk nå, for da var det snart min tur... Hun bare lo av det, og trodde ikke på meg... MEN jeg fikk rett jeg... :-))