Spiritisme

Da jeg var ungdom, var spiritisme nesten en moteting... Alle holdt på med det i en periode, og opplevelser med det ble ivrig omtalt på skolebussen. Vi brukte da baksiden av en plakat jeg hadde på veggen, og et vanlig kjøkkenglass. Hele alfabetet ble nedtegnet, ja og nei, og tallene 0-10... De fleste gangene, fikk vi nok ikke til... Men moren min, gikk hver gang vi holdt på... Hun nektet oss ikke, men bare ville ikke befatte seg med det... Hun hadde hørt nok skremselshistorier om det! Jeg ble litt overraska over hennes reaksjon...
Men en dag fikk vi det visst til, tilgangs....
Svarene vi fikk opp, var både uventa og overraskende! De var også av en sånn karakter, at ingen av oss hadde nok IQ, til å finne de på... Vi beskyldte hverandre for å skyve på glasset, men når alle slapp, gikk det av seg selv! Det var en skrekkblanda fryd... ;-) Minst et av svarene var meget overraskende... Vi spurte hvem hun ene kom til å bli sammen med... Vi fikk et overraskende navn. Hun visste ikke hvem han var engang... Men ganske riktig, noen måneder senere, ble hun sammen med han, og var det i en 2-3 år. Nå kan man kanskje påstå at hun hadde det i bakhodet, men hun hadde glemt hele greia! Jeg minnet henne på det i ettertid. Helt ærlig tvilte jeg veldig på om det var sant, fordi disse to kunne vel sies å være en dårlig match... Men en dag kom hun, og hadde blitt sammen med han...

Når sant skal sies om spiritisme, så er det en skummel lek... Særlig om man ikke behandler det med respekt! Man åpner opp mot åndeverden, og du har ingen kontroll på hvem som kommer igjennom... Og når man ikke har peiling på hva man driver med, kan det få uante konsekvenser... 
I mitt tilfelle resulterte det i en klebeånd, som satt på i 23 år, og ble fjernet først for en 3-4 år siden. Det var ikke så merkbart at han var der, FØR han var borte! Jeg fikk vite hvem han var, og det i seg selv, overbeviste meg, om at det IKKE finnes tilfeldigheter. Forteller jeg det, må jeg blande inn flere, og det ønsker jeg ikke. Men ihvertfall en smerte mellom skulderbladene jeg hadde gått med like lenge, er nå borte, og har aldri kommet tilbake... Av div. årsaker surrer han nok rundt her fremdeles, men nå i en annen form, og ikke PÅ meg... Og det er han velkommen til! ;-)) NO HARD FEELINGS! ;-)) He-he...