Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen...

Det finnes kun èn sannhet, og det er din egen... -Lena Ranahag

Om meg

Bildet mitt
Ringsaker, Hedmark, Norway
Mor,kone,forfatterspire,alternativt tenkende,medium,kanaliserer, husrens og hobbymaler. Er i mitt ess, om jeg kan uttrykke meg kreativt på noe vis...

fredag 22. januar 2010

Gamle døveskolen på Hamar.

I min pure ungdom, var jeg med som husokkupant på gamle døveskolen på Hamar. Når jeg tenker etter, var vel ikke formålet noe annet enn at det var spennende og samholdet mellom de forskjellige aldersgruppene var i starten helt unik ! Men det er en annen historie...
Iallfall så var det her jeg så mitt første fysiske spøkelse ! :-) Det var en ettermiddag som jeg var på vei opp dit, og plutselig ser jeg en liten gutt komme gående fra huset, og mot gjerdet til nabohuset. Jeg reagert først ikke mer enn at jeg lurte på hvem han var, men etterhvert la jeg merke til klærne han hadde. De var utrolig gammeldagse. Jeg rakk ikke tenke stort mer, før han forsvant. Jeg begynte da å se etter han, for ikke hadde jeg sett han hadde hoppet over gjerdet, og ikke under. Han var og ble borte... Jeg spurte de inne om de hadde sett han, selv om jeg begynte å bli rimelig sikker på hva jeg hadde sett! Ingen hadde verken sett eller hørt noe...
Noen dager senere skulle vi opp på loftet der, tøffe i trynet som vi var... Vi hadde hørt noen historier som gikk på at det spøkte der, og uten strøm, ble det ekstra spennende ! ;-) Det eneste som sto igjen oppå der var en kiste, med div.saker i, og deriblandt et bilde... Gjett HVEM som var med på det bildet !!! Har funnet bildet på arkivet på Domkirkeodden, men pga. event. lover og regler på sånt, tar jeg ikke sjansen på å legge det ut.
Jeg kan nok bekrefte at ryktene som gikk var sanne også ! ;-) For en kveld vi var der oppe, begynte vi å høre noen lyder, og vi hadde ikke lyst til å være der lenger. Alle begynte å gå ned trappen igjen. På grunn av mørket, holdt vi hverandre på skuldrene ned trappa, for å vite hvor den foran var... Jeg hadde også en hånd eller 2 på skuldrene... Jeg kjente at jeg ble dyttet framover og snudde meg for å se hvem av de andre det var. Det var da jeg kom på at jeg var sistemann, at det ble EKKELT !!! Vi holdt på å ramle ned trappa alle sammen... !! :-/
En historie jeg hørte senere, var at det var en ung gutt, som hadde tatt livet av seg på loftet der (hengt seg), fordi han ble så plaget, særlig av bestyrerinnen ble det sagt... Såvidt jeg vet, ble ikke denne gutten observert igjen... Men han fikk vel fram historien sin, og det var kanskje det viktigste...  

3 kommentarer:

  1. Glad for at jeg leser dette mens det er høylys dag. Kan bare tenke meg hvordan det var for deg når du gikk sist ned trappa. Grøss...

    SvarSlett
  2. For å si det sånn... Jeg er veldig glad for at jeg IKKE var dårlig i magen da! ;-) Da hadde det gått gærent! He-he...

    SvarSlett
  3. Det er vel kanskje det vi alle ønsker - å laget ett slags avtrykk etter oss som ettertiden kan huske oss ved.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails