Sitter og ser på kanal FEM, om barn med klarsynte evner. De kan se ånder, og det skremmer livet av dem. Og frykten for å bli plassert som gale, er enorm... :-( Og de voksne rundt bygger jo opp om det også... Kanskje det er større behov for en sånn bok, som jeg tenker litt på, enn jeg først trodde? Blir rett og slett litt trist på disse barnas vegne, som ikke skjønner hvilken fantastisk evne de har, om de legger vekk frykten... Og om de voksne kan legge vekk skepsisen sin... :-(
Husker da mannen min skulle ha meg til å si til sønnen min, at det ikke fantes spøkelser... Alt i meg strittet i mot, for jeg da ville fornekte alt jeg tror på... Egoistisk? NEI, faktisk ikke... For jeg ville da også så tvil om hva han faktisk hadde sett selv... Han hadde jo selv sett dem... Hva ville han tro om seg selv, om jeg plutselig skulle si at det han hadde sett var feil?
Men det har gått seg til, og jeg tror han nå er mer nysgjerrig enn redd... Nå må jeg se resten! ;-)
Om meg
- Heidi Halvorsen
- Ringsaker, Hedmark, Norway
- Mor,kone,forfatterspire,alternativt tenkende,medium,kanaliserer, husrens og hobbymaler. Er i mitt ess, om jeg kan uttrykke meg kreativt på noe vis...
Abonner på
Innlegg
Kommentarer
Er delvis enig med deg, men jeg synes ikke man kan tvinge noen til å la være å være skeptiske til noe de definitivt ikke opplever selv. Jeg har hatt tydelig nærvær av ånder som har gjort meg helt ør og "forstyrret" meg, og venner i samme rom har ikke følt noe som helst. Man kan ikke klandre dem for å ikke tro! Jeg har selv
SvarSlettJeg syntes heller ikke at evnene mine var noen gave før, og fremdeles kan jeg være ambivalent til det, da jeg ikke ønsker å jobbe med dette. Det er "bare" en del av meg som jeg jo 95% av tiden setter høyt, men samtidig er det jo en del av meg som alltid påvirker meg og handlingene mine.
Vi sier ikke til barna at det finnes spøkelser, men vi sier at det finnes mange typer energier. Etter min erfaring har barn en livlig og urealistisk oppfatning av hva spøkelser er. Jeg har forklart barna når de har spurt om det finnes spøkelser at det ofte finnes energitrykk etter mennesker, og at de noen ganger er så sterke at vi som lever kan oppleve det på forskjellige måter. Og så sier jeg at spøkelser er sånne som vi leser om. :-)
Hos oss er spøkelser fremdeles av typen Laban og Nella :-)
Jeg får meg forresten heller ikke til å kalle det jeg ser for spøkelser.
Men jeg er helt enig at det er grusomt at mange barn (og voksne?) går rundt og er redde for disse opplevelsene man noen ganger får ved å kunne "se". Hender selv jeg kan skvette, men jeg blir ikke redd lenger.
Ble litt langt dette, veien ble til mens jeg skrev ;-)
Synes denne bloggen er spennende og annerledes. Det er begrenset hvor givende det er å lese 25 interiørblogger om dagen - selv om det kan være spennende det også ;-)så gir det ikke allverdens åndelig påfyll! :-)
Ha en god dag!!
Mulig jeg forklarte meg litt klønete? ;-) Her i huset har vi begge typer... Den ultimate troer, og overbeviste, og den totalt ultimate ikke troer og skeptiker! ;-)
SvarSlettSynes forresten det er sunt å være skeptisk, da beholder man jording. Men det jeg mente var at disse foreldrene kanskje kunne ha holdt det mer for seg selv! De hadde ikke trengt å si at de ikke trodde på dem! Nå fikk jo han ene faren litt hjelp fra åndene da! ;-)) He-he...
Min sønn har hatt en del opplevelser, derfor ville det ha blitt helt feil å si at det han opplever er feil! :-) Men er helt enig med deg, her er også spøkelser laken Labaner. Ånder og spirits noe annet! Har forklart han hva det går på, og at de fleste vil ha hjelp til noe... Ser ut til at frykten blir mer og mer borte, selv om han kan skvette himmelhøyt av lyder!
Bare hyggelig at du skriver! Da blir det mer moro å skrive selv også, da jeg vet folk leser... Og folk trenger slettes ikke å være enig med meg! Det er jeg vant til hjemmefra! ;-)
Takk for det! :-)) Og ha en flott dag du også! :-)
Jeg følger med programmet som du sikter til, men jeg tok det opp for å se senere i dag. Det verste som skjer er å avfeie barn med det de ser, og det er mange som gjør det i dag som da jeg vokste opp. Jeg stengte av, og jammen måtte det noen energier for å åpne opp. Det og være skeptisk er sunt, men dess morsomt er det når skeptikere får noen opplevelser...
SvarSlettHerlig at man ikke trenger å være enige - og fremdeles kan være venner og godt forlikt! :-) Sånn er jeg også oppdratt!
SvarSlettJeg fant også mine evner igjennom lyder til å begynne med, "heldigvis" begynte jeg raskt å se, ellers ville jeg trodd jeg selv var gal. Jeg vet godt hvordan det kan skremme en. Du som kan dette vet jo hvor viktig det er med jording, og det tror jeg er alfa og omega for å kunne leve med det. Og så lære seg å si NEI, klart og tydelig når det ikke passer å hjelpe. Jeg har mye nytte av det.
Har ikke sett noen av disse programmene, men tok opp gårsdagens, så det skal jeg se straks.
:-) Herlig med fredag!
Jeg kan eg. ikke huske at jeg fortalte det jeg så og opplevde til så mange jeg... Husker ihvertfall at jeg fikk meg en overraskelse da jeg var 18 år. På 18-års dagen min, "innbilte" jeg meg at jeg så min mormor, og ble temmelig forstyrra... Hadde jo drukket litt, så i ettertid var jeg litt usikker. Men jeg tenkte som så, at jeg fikk iallfall den hilsenen som hun ville at jeg skulle ha hatt... Dette fortalte jeg til mine foreldre. Min fars svar overrasket meg!
SvarSlett– Ja, men det har jeg gjort og det! Og da fortalte han om en situasjon, hvor hun hadde kommet for å si at alt ville ordne seg, for det skulle hun sørge for! Må si jeg ble en smule overraska, for han er temmelig godt planta på jorda... Så jeg har aldri opplevd at de ikke tror meg. Og jeg vet at min mor er temmelig nysgjerrig! ;-)) Og hun leser nok her og! :-PPP En gang var hun overbevist om at jeg hadde hatt med meg noen hjem til dem... Hun kjente tydelig at noen strøk henne på armen. Mulig det kan ha vært mormor? Hun er jo med meg hele tiden...
Og faren min, er nok litt som meg, tror jeg... Mye mer sensitiv, enn han noengang vil komme til å innrømme! Og av og til må jeg smile, når han kommer med virkelig vettuge kommentarer på dette! ;-)
Såklart man både kan og må være uenige! Det får en jo bare til å reflektere mer! Og dine erfaringer, trenger jo ikke å være likt med mine! :-)
Så det programmet jeg også. Det er vondt for ungene å ikke bli trodd. Fikk jo også se hvor vondt det var for mor til den ene gutten - da myndighetene grep inn og la sønnen inn på sykehus til observasjon. De holdt han der i tre dager .. hvem er det som er syke liksom????
SvarSlettHar ikke tenkt på det du skriver om ifht å si at "spøkelser" ikke eksisterer og at det ville være å så tvil om det barna selv opplever. Men etter å ha sett dette programmet skjønner jeg veldig godt hva du mener og ser fornuften i det. Jeg har tidligere bare vært opptatt av at ungene ikke skulle bli redde .. men å fornekte det de opplever vil jo gjøre dem reddere.
Så også programmet den andre siden på samme kanal .. måtte le da jeg så innslaget om det å høre stemmer ... :o) Bare sånn apropos til de siste innleggene mine .. hihi .. Var jo artig at det skulle handle om akkurat det da .. :o)
Ha en flott fredag .. :o)
Klem!
Ja, her var det en mann som sto i den ene døråpningen, som sønnen så... Hadde jeg da sagt at det han så bare var tull, så ville det jo bare ha gjort vondt verre... Men jeg forklarte han hva han ville, da jeg fant det ut selv, og da var det litt greiere... Da han var borte, så han det også, og spurte om det... De siste par årene, har han nok blitt mer lukket, for det virker ikke som han merker noe til besøkene mine lenger... :-)
SvarSlettDu mener hun psykologen? ;-) Må innrømme at jeg har tenkt tanken av og til, på alle de det tipper over for, OM de faktisk hører ånder og ikke takler det?
God helg! Klem