På litt bedringens vei ?

Etter å legge ned så mye som jeg gjør i helsa mi, har det vært deprimerende lite framgang... Men nå kjennes det kanskje ut til at det snur litt? Det føles som en forsiktig bedring, men at det er så hårfint, at det er lite å rope hurra for enda... Jeg har tatt sjansen på å redusere litt på medisinene, og det har gått forholdsvis greit... Begynner å bli rastløs kjenner jeg! DVS. det har jeg vel vært en stund. Savner gutta på jobb, og følelsen av å være del i noe... Men det er skummelt å kaste seg i gang igjen for tidlig, slik det er nå... Hadde jeg kunnet jobbet litt på dagtid, og feks halv dag noen dager i uka, hadde det kanskje gått. Men jeg jobber natt, og gjerne 10-12 timer i strekk... Og ingen retrett mulighet, om det ikke skulle gå... Ikke bare, bare å kaste inn håndkle, når man førstes er på jobb... På mange måter er jeg jo sunnere enn på flere år, men lungene og energinivået har fått en alvorlig knekk... Og det sitter visst jaggu i... Har lest litt på lavt stoffskifte, og det var overraskende hvor mye som stemte! Men jeg har "normale" verdier ved måling, og da går de ikke videre på det... Stoffskiftet mitt har vært et diskusjonstema i over 20 år. Jeg har hatt mye symptomer på det, men prøvene har hele tiden vært innenfor normalen... Hvilken normal? Det sies jo at det som er normalt for en, ikke trenger å være det for en annen... Har også hatt mange symptomer fra binyrene, noe som også kan underbygge lavt stoffskifte. I tillegg har jeg hatt uforklarlig blodspor i urinen siden ulykken i -88... Lurer på om jeg kan få overtalt legen til å teste medisiner en periode? Hvor farlig kan det være liksom?

Ha en flott dag, med eller uten kulde, med eller uten snø... Her er det nok av begge deler! ;-)